Feilbehandling hos tannlegen - hva nå? - Glomma Tannklinikk

Har du noen gang fått behandling hos tannlegen, men ikke riktig følt at alt har vært som det skulle i etterkant? Heldigvis hører det til sjeldenhetene at tannlegebehandlinger går galt, men en sjelden gang i mellom hender det dessverre, og da kan det være greit å vite hvordan man skal forholde seg til dette.

Kontakt tannlegen

Som det aller første man bør gjøre ved en potensiell feilbehandling er å henvende seg til den tannlegen eller klinikken som har utført behandlingen. I de aller fleste tilfeller vil de gripe tak i problemet og løse det på en så hensiktsmessig måte som mulig. Både for deg som pasient, og for sin egen integritets skyld.

Skulle den aktuelle tannlege eller klinikk ikke mene de er ansvarlige, eller ønsker å komme deg som pasient i møte, finnes det heldigvis en del muligheter for å klage man kan benytte seg av.

Tannlegeforeningens egen klagenemnd

Er tannlegen eller klinikken medlem av Den norske tannlegeforeningen så har denne foreningen en egen klagenemd som ivaretar både pasientenes og tannlegenes interesser ved å besvare på henvendelser, behandle klager, eller gå inn som mellomledd ved en eventuell konflikt.

Det er viktig å merke seg at denne klagenemnden ikke tar stilling til eventuell erstatning i forbindelse med feilbehandling – kun til hvorvidt tannlegen eller klinikken må ta ansvar og rette den skaden de har påført pasienten.

Pasientskadeerstatning

Ønsker man erstatning, eller mener man er blitt påført tap enten i form av uførhet eller pålagt utgifter i forbindelse med feil behandling, er det Norsk Pasientskadeerstatning man skal henvende seg til. Her er det imidlertid noen vilkår som må være oppfylt. For det første må skaden være oppstått som følge av en direkte svikt i selve behandlingen. Videre må den ha medført et økonomisk tap for deg som pasient, og det skal ikke ha gått for lang tid fra skaden oppsto til klagen innleveres.

Skulle man imidlertid føle man ikke blir hørt, eller ikke får den behandlingen man mener man har krav på, er det mulig å klage til Statens Helsetilsyn, som er ansvarlig for å sørge for at man får ivaretatt de rettighetene man har krav på.

Vær imidlertid klar over at alle disse klagemulighetene kun gjelder dersom behandlingen er utført i Norge. Har man fått behandling på en klinikk i utlandet er det ingen klagemuligheter for disse utover privatrettslige henvendelser, eventuelt ved hjelp av jurist eller helsemyndighetene i det landet behandlingen er utført.

Refusjon og økonomisk støtte

Tannbehandling kan være en forholdsvis kostbar affære i Norge i dag, og det kan ofte være aktuelt å søke om enten refusjon eller annen økonomisk støtte i forbindelse med dette. Noen eksempler på dette kan være i forbindelse med avansert kjevekirurgi eller tannregulering hos barn, og dette er noe den faste tannlegen kan være behjelpelig med.

Det aller beste er selvfølgelig å unngå situasjoner hvor noe av dette kan bli aktuelt, og da er det forebyggende tannpleie som gjelder. God hygiene i munnhulen og regelmessig vedlikehold i form av tannpuss vil hjelpe mye, og selvfølgelig anbefales det alltid å gå til tannpleier for regelmessig sjekk av tenner og munnhule generelt, slik at man til enhver tid har friske tenner som ikke krever behandling på noen som helst måte.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hva er tannlegeskrekk, og kan det kureres?

Akkurat hva det er som utløser tannlegeskrekk er det ingen som kan si med sikkerhet, men det antas det kan ha en sammenheng med en eller flere ubehagelige opplevelser hos en tannlege, sannsynligvis i barndommen, hvilket har medført en frykt som har utviklet seg inn i voksen alder.

Alvorlig tilstand

Å ha tannlegeskrekk kan være svært alvorlig, da personer med denne frykten ofte unngår å oppsøke tannleger – selv om det i høyeste grad er nødvendig – og når de først ser seg nødt til å gå til en tannlege er det ofte i en betraktelig verre tilstand enn hva tennene var i i utgangspunktet.

Mange tannleger er i dag klar over denne tilstanden med tannlegeskrekk, og tilrettelegger behandlingene sine slik at pasientene skal få en så trygg og god opplevelse som mulig. Dette forutsetter imidlertid at tannlegene vet det, så det er viktig å få gitt beskjed om dette på et så tidlig tidspunkt som mulig. Aller helst allerede ved timebestilling.

Informer tannlegen tidlig

Desto tidligere tannlegen vet det kommer en pasient med tannlegeskrekk, desto bedre kan tannlegen forberede seg, og gjøre de tiltak som finnes nødvendige før behandling. Gjelder det bare en ren rutinesjekk av munnhulen og tennene, holder det som oftest at tannlegen informerer godt på forhånd og underveis i behandlingen hva som gjøres og hvorfor, og utviser ekstra forsiktighet i forhold til hva tannlegen trenger å gjøre for å gjennomføre kontrollen.

Gjelder det ytterligere behandling som for eksempel boring i tenner, trekking eller annet, vil tannlegen som regel bedøve munnhulen før behandling, og i helt spesielle tilfeller kan det også velges å legge pasienten i full narkose. Dette krever imidlertid ofte noe mer enn hva tannleger vanligvis tilbyr, så spesielt i disse tilfellene er det viktig med tidlig informasjon til tannbehandleren.

Samarbeid

Svært mange tannleger samarbeider også med enten en psykolog eller terapeut med tannlegeskrekk som spesialfelt, og kan henvise videre til en samtale for så å ta en vurdering på om tannlegeskrekken eventuelt kan behandles på annen måte. Utenfor tannlegekontoret.

Hva kan man selv gjøre?

Når det kommer til å kurere tannlegeskrekk er det faktisk en del ting man selv kan gjøre.

Det aller viktigste er å selv erkjenne at man har et problem med tannleger, og å innse dette er en fobisk tilstand. Ved å gjøre dette er det lettere å selv ta grep, og man behøver ikke være bekymret over dette da svært mange har det på denne måten.

Videre er det viktig å informere tannlegen om dette, slik at denne kan ta sine forholdsregler under behandlingen. Be gjerne om en samtale med tannbehandleren før selve behandlingen, slik at man er forberedt på hva som skal skje. Mange vil nok grue seg, hvilket er helt naturlig, men undersøkelser viser at jo oftere man oppsøker tannlegen, jo lettere vil det gå for hver gang.

Bygge tillit

Å oppsøke en tannpleier ofte bygger et tillitsforhold, og selv om det ikke utføres noen spesiell behandling vil det likevel føles lettere etter hvert som man venner seg til at tannlegen utfører selv enkle oppgaver inne i munnen og med tennene.

Har man ekstrem tannlegeskrekk hvor det er vanskelig bare å oppsøke et tannlegekontor, kan man med fordel avtale med tannlegen at man kommer til tannlegeklinikken bare for å tilbringe litt tid på venteværelset uten å skulle gjennomgå noen form for behandling. Les gjennom noen informasjonsbrosjyrer eller ukeblader, og sitt lenge nok til at nervene roer seg.

Mange har panikkanfall allerede straks de går innenfor døren på et tannlegekontor, men ved å øve seg på forhånd vil den psykiske barrieren føles litt lettere for hver gang man gjør det. Husk imidlertid å informere de ansatte på forhånd, slik at de vet hva som foregår, og at det er forebyggende virksomhet mot tannlegeskrekk som forsøkes kurert.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hva er dårlig ånde, og hva kommer det av? - Glomma Tannklinikk

Dårlig ånde, eller «foetor ex ore» som det heter på fagspråket, er en tilstand som rammer godt over halvparten av oss minst en gang i livet. For de aller fleste er det en forbigående tilstand uten alltid påviselig årsak, men man regner med at i 90% av tilfellene ligger årsaken til dårlig ånde i munnhulen.

Dette er typisk bakterier i tannkjøttet, på tungen eller i utette fyllinger og hull som danner den umiskjennelige eimen av dårlig ånde, mens 10% derimot kan skyldes inntak av forskjellig mat og drikke, eller av rent medisinske årsaker. Som for eksempel ved diabetes som kan gi en lukt som minner om aceton.

Dårlig munnhygiene hyppigste årsak

Blant de hyppigste årsakene til dårlig ånde er det ingen overraskelse at man finner dårlig munnhygiene. Grunnen til dette er at det oppstår et overskudd av forråtnelsesbakterier i munnhulen. Disse bakteriene skal være der, og deres oppgave er å nedbryte de organiske elementene i maten vi spiser, så sånn sett er de nødvendige. Når de derimot blir i overskudd, dannes det svovelforbindelser, som igjen bidrar til dårlig ånde.
Regelmessig og hyppig tannpuss samt skylling av munnhulen etter hvert måltid vil hjelpe til å regulere denne bakteriefloraen som igjen motvirker dårlig ånde.

Sult eller dehydrering

Er man sulten eller ikke inntar nok væske, kan dette føre til nedsatt spyttproduksjon som gir ideelle vekstforhold for bakterier. Spytt har naturlige antibakterielle egenskaper, og spyttproduksjonen kan stimuleres enten ved å spise eller drikke noe nøytralt mellom måltidene, eventuelt kan sukkerfrie pastiller eller tyggegummi også være til hjelp som en nødløsning.

Det samme kan skje ved tørrhet i munnhulen som også kan oppstå i forbindelse med både sult og dehydrering, men ofte også på grunn av andre årsaker som for eksempel inntak av forskjellige typer medisin. En tørr munnhule gir gode vekstvilkår for bakterier, men øker også risikoen for å utvikle karies eller i verste fall en soppinfeksjon.

Mat, drikke og nikotin

Det er ingen hemmelighet at enkelte matretter kan gi dårlig ånde. Tenk bare på hvitløk, løk, forskjellige typer ost, kaffe og for ikke å glemme røyking.
Her finnes en rekke kjerringråd man med fordel kan prøve ut. Det sies at hvis man drikker et glass fet melk etter et hvitløksmåltid, vil dette kunne hjelpe til med å dempe den særegne lukten i ettertid. Det samme sies om spinat, epler, basilikum og persille, men det er ingen vitenskapelig dokumentasjon som underbygger dette.

Medisinske årsaker

Som tidligere nevnt kan enkelte sykdommer som diabetes medføre dårlig ånde, men også andre sykdommer i munnhulen, svelg og nesehule, og ikke minst i tarmsystemet kan forårsake dette. Det samme med kroniske betennelsessykdommer i luftveissystemet, som for eksempel kols og astma.
Alle disse sykdommene kan gi dårlig ånde av både langvarig og kortvarig karakter. Det samme med inntak av forskjellige typer medisin for å behandle disse sykdommene.

Kontakt tannlege hvis du er i tvil

En av ulempene med dårlig ånde er gjerne at man ikke merker det selv. Spør derfor noen du har tillit til om å rett og slett lukte på ånden din, og så fortelle deg hvorvidt du har dårlig ånde eller ikke. Og hvor kraftig den eventuelt er. Er ånden særdeles dårlig, og du mener å ha munnhygienen i orden, kan det være lurt å oppsøke en tannlege for å få fastslått hvorvidt årsaken faktisk ligger i selve munnhulen eller ikke, og hvis så tilfelle, hvorfor.

Dårlig ånde har alltid en årsak, og finner man ikke umiddelbart en opplagt årsak, som for eksempel i forbindelse med inntak av mat eller drikke, kan det være underliggende sykdommer som krever medisinsk behandling.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Vi ønsker alle våre kunder, bekjente og samarbeidspartnere en riktig god sommer! Dette er en tid for å ta seg en velfortjent pust i bakken og lade opp batteriene til den siste delen av 2021!

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Det sies at tannverk er den verste smerten et menneske kan oppleve, men hva er egentlig tannverk? Litt kort fortalt så er tannverk som oftest en smerte som oppstår når nervene i en eller flere tenner irriteres, og dette kan det være flere grunner til. Blant de hyppigste årsakene finner man byller, betennelse i tannkjøttet, hull, andre skader som for eksempel tenner med revner, men det kan også være ting som dårlige fyllinger, spenninger i kjevemuskulaturen eller annen sykdom i selve munnhulen.

Tydelige symptomer

Symptomene på tannverk er ikke til å ta feil av, og forekommer som alt fra lettere ising når man drikker noe kaldt eller varmt, til kraftige kroniske smerter som brer seg ut over hele ansiktet. I de verste tilfellene kan tannbyller vokse seg så store og ømme at de sprekker, noe som er svært uheldig da dette medfører bakteriespredning til andre deler av munnhulen, som så igjen kan bli betente.

Er man i tillegg allerede utsatt med andre underliggende sykdommer som påvirker blant annet immunsystemet kan en slik betennelse i verste fall finne vei ned i luftrørene og i ytterste konsekvens medføre lungebetennelse.

Når skal du søke hjelp?

Selv om de fleste av oss regelmessig oppsøker tannlegen for kontroll, er det ingen grunn til ikke å oppsøke tannlegen en ekstra gang dersom en eller flere av symptomene nedenfor skulle oppstå:

  • Overfølsomhet ved inntak av varm eller kald drikke (ising i tennene)
  • Smerte ved tygging
  • Hevelse rundt eller i nærheten av en eller flere tenner
  • Tydelig traume (sår) rundt eller i nærheten av en eller flere tenner
  • Blødninger i tannkjøttet

Skulle man merke andre uregelmessigheter enten i tannkjøttet eller munnhulen generelt kan dette også være et tidlig varsel om at noe er på gang, og være en like god grunn til å oppsøke tannlegen for en avklaring.

Behandle selv

I utgangspunktet bør man ikke behandle tannsmerter på egenhånd, men skulle det imidlertid av forskjellige årsaker likevel bli nødvendig, som for eksempel hvis man er på ferie eller i forbindelse med helligdager, er det et par ting man kan gjøre. Om ikke for å helbrede årsaken til smertene, det er det kun en tannlege som kan gjøre, men i det minste lindre smertene inntil man kommer under behandling:

  • Hold det smertefulle området så rent som mulig
  • Unngå direkte berøring av det betente området
  • Ikke spis eller drikk noe du kjenner utløser smertene
  • Bruk munnskyllemiddel så ofte du kan

Det finnes også en del smertestillende preparater man kan kjøpe uten resept som hjelper, men dette bør kun gjøres i samråd med enten tannlege eller legevakt, dersom man ikke kan oppsøke profesjonell hjelp og komme under behandling.

Noen velger også å prøve å stikke hull på verkebyller i tannkjøttet, men dette frarådes på det sterkeste dersom man ikke har tilgang på sterile kanyler spesielt beregnet til dette. Å stikke hull på en verkebyll med for eksempel en nål kan gjøre vondt verre, da det tilføres enda flere bakterier enn det i utgangspunktet var i byllen.

Det beste er å forebygge

Med mindre tannsmertene kommer som følge av et traume eller annen fysisk påvirkning, bunner det hele gjerne i noe så enkelt som mangelfull eller dårlig tannhygiene, noe som forholdsvis enkelt kan forebygges. Selvfølgelig kan de også forårsakes av andre ting som sykdom eller hendelser man ikke selv er herre over, men god tannhelse og hygiene bygger på enkle rutiner de fleste av oss allerede har god kjennskap til.

Å børste tenner regelmessig, bruke tanntråd og skylle munnen ofte med munnskyllemidler er både enkelt og rimelig, og krever ikke all verden tid hvis man gjør det riktig og ofte nok.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hva er egentlig en rotfylling?

Til tross for moderne metoder og tilnærmet smertefrie behandlingsformer er det fortsatt mange som forbinder det å skulle gå til tannlegen med, om ikke direkte smerte, så i hvert fall med en viss form for ubehag. Mye av dette ligger nok mer på det psykiske plan enn det fysiske, og i de aller fleste tilfellene er denne frykten totalt ubegrunnet.

Derimot er det å gå regelmessig til tannlegen blitt en nødvendighet for de fleste av oss, om ikke annet bare for å fastslå at alt er som det skal være. Hvilket det som regel også er.

Men iblant må tannlegen til med ytterligere behandling enn bare en undersøkelse, og blant de behandlingene som har ord på seg for å være særdeles smertefulle finner man den så mye omtalte rotfyllingen. Ikke bare høres den skummel ut, den har et snev av mystikk og frykt over seg, og skrekkhistoriene florerer blant de som har gjennomført en slik behandling.

Hva er årsaken?

For at det skal bli aktuelt å gjennomføre en rotfylling er det visse kriterier som må legges til grunn først. Tannlegene utfører ikke dette for moro skyld, da det er både komplisert og krever en del utstyr for å få det til.

Den hyppigste årsaken til at det må utføres en rotfylling er som regel en såkalt tannmargsbetennelse. Tannmargsbetennelser oppstår hovedsakelig i to versjoner, en akutt og en kronisk, som begge kan gi smerter i forskjellig grad. Akutt tannmargsbetennelse gir gjerne sterkere smerter på et tidligere tidspunkt enn den kroniske, som heller gir ømhet med stadig økende smerter over tid.

I begge tilfellene er det snakk om betennelse i tannmargen som befinner seg i rotkanalen i tennene, og som kan spre seg videre ut i vevet som omgir tannen og i benvevet tannen er festet til i kjeven. Tannmargsbetennelse er infeksjonsbetinget og forårsakes av bakterier som kommer til i tannmargen. Enten via åpninger i tannkjøttet eller gjennom hull i tennene.

Komplisert behandling

For å utbedre en tannmargsbetennelse er det flere måter det kan gjøres på. I enkelte tilfeller kan det holde med betennelsesdempende medikamenter, litt avhengig av mengden bakterier og betennelse. Nytter ikke dette, må det en rotfylling til.

En rotfylling utføres kort fortalt på den måten at tannlegen går inn til det betente vevet, enten i tannmargen eller tannkjøttet, og simpelthen fjerner dette. Har man utpreget tannmargsbetennelse hvor nervesystemet er dødt eller skadet, vil man nesten ikke merke behandlingen som utføres. Heller ikke uten bedøvelse. Dog er bedøvelse vanlig, og settes i de aller fleste tilfeller.

Etter å ha kommet inn til de betente partiene inne i rotkanalen fjernes disse med en helt spesiell type filer beregnet til dette. Under denne behandlingen benyttes det sterilt utstyr og det skylles hyppig med bakteriedrepende væske for å forhindre at eventuelle bakterier overlever behandlingen, og for å forhindre at nye kommer til.

Når all betennelse og eventuelt dødt vev er fjernet fylles rotkanalen med et materiale som både virker antiseptisk og forseglende slik at ikke nye bakterier kommer til på et senere tidspunkt. Avslutningsvis restaureres overflaten av tannen med en krone eller regulær fylling som ved behandling av hull i tennene.

Hva er revisjonsbehandling?

En gang iblant hører man ordet revisjonsbehandling i forbindelse med rotfyllinger, og dette betyr i korte trekk at behandlingen til en viss grad må gjøres om igjen. Årsaken til dette kan være flere, men vanligvis er det hvis det oppstår nye bakteriekulturer i vevet omkring tannroten, eller det kan være mistanke om at forseglingen ikke enten er gjort godt nok eller på annen måte har løsnet.

Dette er heldigvis svært sjelden og langt fra så omfattende å rette på som selve behandlingen var.

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.

At god tannhelse er viktig er ingen hemmelighet, men visste du at det fantes tannleger allerede for over 9.000 år siden? Arkeologiske funn i India viser at det med stor sannsynlighet ble utført odontologiske behandlinger med blant annet bor og andre instrumenter, men hvilke kunnskaper de utøvende faktisk satt inne med på den tiden vet man ikke med sikkerhet. Borene var hånddrevne, og med tanke på mangelfull eller ingen bedøvelse kan man bare forestille seg hvordan en tur i stolen må ha artet seg for pasienten.

Heldigvis har tannlegekunsten utviklet seg betraktelig siden da, både teknologisk og medisinsk, og ikke minst har kunnskapene hos tannlegene økt betraktelig.

Når kom de første protesene

Likevel er det imponerende at man allerede for flere tusen år siden faktisk forstod at vondt i tennene var noe man kunne gjøre noe med – og gjorde det. Riktignok tok det noen tusen år før etruskerne oppfant det første gebisset, satt sammen av dyretenner, og egypterne oppdaget at de kunne sette sammen en tannbro ved hjelp av gulltråd. Japanerne brukte tre til sine tannproteser, men det var ikke spesielt vellykket da treverk har en tendens til å råtne under fuktige forhold. Som en munnhule gjerne er. Fordelen derimot var at tre var lett tilgjengelig, rimelig og enkelt å forme.

På slutten av 1700-tallet begynte man så smått å produsere tannproteser i porselen, hvilket man fortsatt gjør den dag i dag.

Hull i tennene

Selv om det tidlig ble eksperimentert i det å skifte ut tenner eller utvikle gebiss og proteser, har folk gjennom alle tider alltid vært klar over at det å forebygge har vært en bedre idé enn å gripe fatt i problemet i ettertid. Riktignok visste man ingenting om verken bakterier eller hvilken påvirkning de kan ha hatt på tennene, men de har tydeligvis forstått at det å holde tennene så rene som mulig må ha bidratt til at de også holdt lenger. Både arabere og indere var tidlig ute og lagde tannbørster av kvister de la i bløt slik at fibrene spredte seg og kunne brukes som en slags børste.

Skulle uhellet likevel være ute, og man fikk hull i tennene, visste man også råd for det. Som tidligere nevnt boret de hull i tenner allerede for 9.000 år siden, og disse hullene måtte selvfølgelig også tettes med noe. I første omgang er det nærliggende å tro det hadde en smertelindrende effekt fremfor å stanse utviklingen av hullet videre, og det er funnet kranier med plomber i tennene laget av forskjellige vokstyper, blant annet bivoks.

Det er først i nyere tid man begynte å eksperimentere med forskjellige legeringer i plombene, og alt fra bly til tinn er brukt, men det beste – og mest fornemme gjennom tidene – har vært gull. De første amalgamfyllingene som vi kjenner dem kom først tidlig på 1800-tallet, og ikke sjelden besto de av kvikksølv i en eller annen legering med tinn, kobber eller sølv. Plomber av plast så dagens lys i 1960-årene, og det er disse som fortsatt brukes i dag, dog i betraktelig videreutviklet varianter.

Bedre utdannet

Samtidig med den teknologiske utviklingen innen tannlegeyrket har også den rent akademiske delen utviklet seg betraktelig. Der man for bare noen få hundre år siden var selvlært, og på en eller annen måte hadde skaffet seg det nødvendige utstyret, er det å bli tannlege i dag en lang og omstendig prosess. Odontologistudiet er femårig utdannelse som gir en mastergrad, og mange velger å bygge videre innen forskjellige fagområder og blir spesialister. Alle praktiserende tannleger i Norge i dag er underlagt en offentlig godkjenningsordning, og er tildelt autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

At det er viktig med god tannhelse burde være godt kjent for de fleste, men i motsetning til hva mange tror er det enda viktigere for eldre. For der dårlig eller mangelfull tannhelse hos barn, unge og voksne generelt stort sett bare medfører plager som tannsmerter og et lite tiltalende smil, kan dårlig tannhelse blant eldre faktisk føre til alvorlige plager som blant annet sykdom og i verste fall døden.

Stadig flere eldre beholder tennene sine

Der mange eldre tidligere fikk erstattet de opprinnelige tennene sine med proteser er det stadig flere som beholder dem, hvilket krever kontinuerlig oppfølging og vedlikehold, noe de eldre kanskje ikke lenger er i stand til da de ofte får funksjonsnedsettelser i munnen på lik linje med resten av kroppen.

Spesielt eldre som har vært utsatt for blant annet slagtilfeller kan helt eller delvis miste motorikken i munnhulen slik at de ikke har den samme spyttproduksjonen som tidligere, og ikke selv kan ivareta den nødvendige tannpleien de har bruk for.

Bakteriedannelser i munnhulen

I slike tilfeller vil det kunne utvikle seg uønskete bakterier i munnhulen som igjen vil kunne føre til betennelser som i verste fall kan spre seg til andre deler av kroppen. Kommer disse bakteriene inn i blodbanen forflytter de seg i kroppen og kan utvikle seg videre i vitale kroppsdeler da pasienten allerede har et svekket immunforsvar.

Blant sykdommer som kan utvikle seg som en følge av dette finner man hjernehinnebetennelse og ikke minst lungebetennelse, noe som kan være fatalt for en allerede svekket eldre person. Det er kort vei fra munnhulen ned i lungene, og hvis bakteriene får formere seg fritt vil de lett kunne følge med åndedrettet ned og sette seg fast i luftveiene og skape livstruende situasjoner.

Spesielt blant pleiepasienter

Hvis den eldre så også er pleiepasient er det ekstra viktig å være årvåken på denne problematikken, da de heller ikke alltid klarer å selv bidra til den daglige tannpleien, eller på annen måte ikke kan formidle dersom noe føles ubehagelig eller at de har plager i munnhulen.

Da må tannpleien ivaretas av personalet der den eldre er innlagt eller beboer, noe som dessverre alt for ofte nedprioriteres da de andre arbeidsoppgavene gjerne er av et slikt omfang at det simpelthen ikke er tid til det. Dessuten er dette normalt heller ikke noen i helsepersonalet har verken kompetanse eller utdannelse i, utover de erfaringene de tilegner seg gjennom oppgavene de vanligvis utfører på institusjonen.

Motvillige eldre

En annen ting er de eldres forhold til å overlate tannpleien til andre, da dette er noe de er vant til selv å gjøre. Samtidig kan det være vanskelig for de eldre å innse at de ikke selv lenger er i stand til dette, ikke minst i de tilfeller hvor også de kognitive evnene er i tilbakegang. Da er det viktig de ansatte i pleieinstitusjonen er oppmerksomme på dette og på et så tidlig tidspunkt som mulig forbereder pasienten på at de på ett eller annet tidspunkt er nødt til å overlate dette til helsepersonalet.

Forsiktig tilnærming

Hvis den eldre allerede har kommet langt i både fysisk og psykisk svekkelse må personalet ta hensyn til dette og vurdere hvordan de på best mulig måte kan hjelpe pasienten med tannpleien. I begynnelsen bør de bruke den eldres egen tannbørste og heller «hjelpe» vedkommende etter beste evne på en slik måte at det oppfattes som noe de selv gjør. Så kan man ta mer og mer over etter hvert som den eldre blir fortrolig med behandlingen, for til sist å utføre hele tannpleien for dem. Jo før i et forløp man kommer i gang med dette, jo bedre stilt vil man være i forhold til den generelle tannpleien senere i livet.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

tannkrem

Tannkrem er helt grunnleggende for god tannhelse og hjelper deg med å opprettholde en sunn munnhygiene. Tannkremen, med god hjelp fra tannbørsten, har i oppgave å rengjøre tennene for matrester, bakterier og plakk.

Hvorfor bruke tannkrem?

De fleste tannkremer inneholder forskjellige ingredienser og kan derfor bidra til å forebygge karies, tannstein, tannkjøttbetennelse og ising. Noen bruker tannkrem med mild blekningseffekt, for å få hvitere tenner.

Tannkremen bidrar til å gjøre tannpussen enklere, men klarer ikke alene å fjerne alle matrester i tennene – her må tannbørsten, tannpirkere og tanntråd hjelpe til. Siden tannkremen har forebyggende egenskaper, bør det anvendes i den daglige munnhygienerutinen.

Nordmenn foretrekker fluortannkrem, fordi fluor gjør tannemaljen mer motstandsdyktig mot syreangrep. Den bidrar også med å reparere begynnelsen på små hull.

Hva inneholder tannkremen?

Tannkrem inneholder mange ingredienser, men ingen av de er viktigere en fluor. En studie viser at fluor har evnen til å redusere mengden tannskader med opptil 40 prosent, dersom det jevnlig blir brukt. For best mulig effekt bør man unngå å skylle og heller la fluoren virke så lenge som mulig.

De fleste tannkremer er tilsatt smak, og skal gi en følelse av ren munn samt motvirke dårlig ånde. Noen tannkremer er også tilsatt skummemiddel, noe som ikke har effekt på tannhelsen, men gir en følelse av friske og rene tenner.

Det anbefales å bruke tannkrem med slipemiddel dersom tennene er misfarget på grunn av for eksempel kaffe, te og rødvin. Denne type tannkrem fjerner misfarging på tennene bedre enn vanlig tannkrem.

Er økologisk tannkrem like bra?

Noen økologiske tannkremer inneholder blant annet ingredienser som jojobaolje, eteriske oljer, kamilleblomst, fennikel og peppermynteolje. Skal vi tro ekspertene, er det større risiko for at man ødelegger og får hull i tennene ved bruk av økologisk tannkrem. Hovedgrunnen til dette er at den ikke inneholder fluor, noe som er den viktigste ingrediensen en tannkrem kan inneholde.

Økologisk tannkrem inneholder ikke fluor fordi det kan være skadelig. Ekspertene sier imidlertid at man må spise flere tuber med tannkrem for at det skal være farlig – og det er det vel ingen som gjør?

Litt tannkrem er nok – hvert fall for barn

Man behøver ikke å dekke hele tannbørsten med tannkrem for at den skal ha full effekt. Veldig mange av oss gjør nettopp dette, og for personer over 12 år er ikke dette noe farlig i det hele tatt. Det er nesten verre å bruke for lite enn for mye tannkrem.

Før skulle man ikke bruke så mye tannkrem fordi det kunne inneholde sterke slipemidler i dem. Hvis man da i tillegg brukte hardere tannbørste, ville dette blitt en dårlig kombinasjon. Tannkremen i dag inneholder både lite fluor og milde slipemidler slik at det ikke gjør noe skade.

Barn under 12 bør få i seg mindre fluormengder. Norske helsemyndigheter anbefaler å bruke en mengde tannkrem som tilsvarer lillefingeren til et barn. Når barna er små er tannemaljen under, og hvis man da bruker for mye fluor kan dette føre til misfarging av tennene.

Hvilken tannkrem bør jeg velge?

Dinside.no skriver et innlegg der Politikens i Danmark har testet ut ti tannkremer, og gitt en vurdering etter hva tannkremene inneholder  og om produsenten kom med udokumenterte påstander om produktet.

I denne testen fant de ut at de billigste kom best med ut av testen. I listen blant de ti tannkremene, er det disse som fås kjøpt i Norge:

  1. Sensodyne Fluor | Terningkast 6
  2. Zendium Classic | Terningkast 6
  3. Denivite | Terningkast 4
  4. Colgate Sensitive Multi Protection | Terningkast 4
  5. Clinnomyn Tannpasta til røykere | Terningkast 4
  6. Zendium Mild Whitener | Terningkast 3

Resten av listen kan du se her

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!