Det sies at tannverk er den verste smerten et menneske kan oppleve, men hva er egentlig tannverk? Litt kort fortalt så er tannverk som oftest en smerte som oppstår når nervene i en eller flere tenner irriteres, og dette kan det være flere grunner til. Blant de hyppigste årsakene finner man byller, betennelse i tannkjøttet, hull, andre skader som for eksempel tenner med revner, men det kan også være ting som dårlige fyllinger, spenninger i kjevemuskulaturen eller annen sykdom i selve munnhulen.

Tydelige symptomer

Symptomene på tannverk er ikke til å ta feil av, og forekommer som alt fra lettere ising når man drikker noe kaldt eller varmt, til kraftige kroniske smerter som brer seg ut over hele ansiktet. I de verste tilfellene kan tannbyller vokse seg så store og ømme at de sprekker, noe som er svært uheldig da dette medfører bakteriespredning til andre deler av munnhulen, som så igjen kan bli betente.

Er man i tillegg allerede utsatt med andre underliggende sykdommer som påvirker blant annet immunsystemet kan en slik betennelse i verste fall finne vei ned i luftrørene og i ytterste konsekvens medføre lungebetennelse.

Når skal du søke hjelp?

Selv om de fleste av oss regelmessig oppsøker tannlegen for kontroll, er det ingen grunn til ikke å oppsøke tannlegen en ekstra gang dersom en eller flere av symptomene nedenfor skulle oppstå:

  • Overfølsomhet ved inntak av varm eller kald drikke (ising i tennene)
  • Smerte ved tygging
  • Hevelse rundt eller i nærheten av en eller flere tenner
  • Tydelig traume (sår) rundt eller i nærheten av en eller flere tenner
  • Blødninger i tannkjøttet

Skulle man merke andre uregelmessigheter enten i tannkjøttet eller munnhulen generelt kan dette også være et tidlig varsel om at noe er på gang, og være en like god grunn til å oppsøke tannlegen for en avklaring.

Behandle selv

I utgangspunktet bør man ikke behandle tannsmerter på egenhånd, men skulle det imidlertid av forskjellige årsaker likevel bli nødvendig, som for eksempel hvis man er på ferie eller i forbindelse med helligdager, er det et par ting man kan gjøre. Om ikke for å helbrede årsaken til smertene, det er det kun en tannlege som kan gjøre, men i det minste lindre smertene inntil man kommer under behandling:

  • Hold det smertefulle området så rent som mulig
  • Unngå direkte berøring av det betente området
  • Ikke spis eller drikk noe du kjenner utløser smertene
  • Bruk munnskyllemiddel så ofte du kan

Det finnes også en del smertestillende preparater man kan kjøpe uten resept som hjelper, men dette bør kun gjøres i samråd med enten tannlege eller legevakt, dersom man ikke kan oppsøke profesjonell hjelp og komme under behandling.

Noen velger også å prøve å stikke hull på verkebyller i tannkjøttet, men dette frarådes på det sterkeste dersom man ikke har tilgang på sterile kanyler spesielt beregnet til dette. Å stikke hull på en verkebyll med for eksempel en nål kan gjøre vondt verre, da det tilføres enda flere bakterier enn det i utgangspunktet var i byllen.

Det beste er å forebygge

Med mindre tannsmertene kommer som følge av et traume eller annen fysisk påvirkning, bunner det hele gjerne i noe så enkelt som mangelfull eller dårlig tannhygiene, noe som forholdsvis enkelt kan forebygges. Selvfølgelig kan de også forårsakes av andre ting som sykdom eller hendelser man ikke selv er herre over, men god tannhelse og hygiene bygger på enkle rutiner de fleste av oss allerede har god kjennskap til.

Å børste tenner regelmessig, bruke tanntråd og skylle munnen ofte med munnskyllemidler er både enkelt og rimelig, og krever ikke all verden tid hvis man gjør det riktig og ofte nok.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hva er egentlig en rotfylling?

Til tross for moderne metoder og tilnærmet smertefrie behandlingsformer er det fortsatt mange som forbinder det å skulle gå til tannlegen med, om ikke direkte smerte, så i hvert fall med en viss form for ubehag. Mye av dette ligger nok mer på det psykiske plan enn det fysiske, og i de aller fleste tilfellene er denne frykten totalt ubegrunnet.

Derimot er det å gå regelmessig til tannlegen blitt en nødvendighet for de fleste av oss, om ikke annet bare for å fastslå at alt er som det skal være. Hvilket det som regel også er.

Men iblant må tannlegen til med ytterligere behandling enn bare en undersøkelse, og blant de behandlingene som har ord på seg for å være særdeles smertefulle finner man den så mye omtalte rotfyllingen. Ikke bare høres den skummel ut, den har et snev av mystikk og frykt over seg, og skrekkhistoriene florerer blant de som har gjennomført en slik behandling.

Hva er årsaken?

For at det skal bli aktuelt å gjennomføre en rotfylling er det visse kriterier som må legges til grunn først. Tannlegene utfører ikke dette for moro skyld, da det er både komplisert og krever en del utstyr for å få det til.

Den hyppigste årsaken til at det må utføres en rotfylling er som regel en såkalt tannmargsbetennelse. Tannmargsbetennelser oppstår hovedsakelig i to versjoner, en akutt og en kronisk, som begge kan gi smerter i forskjellig grad. Akutt tannmargsbetennelse gir gjerne sterkere smerter på et tidligere tidspunkt enn den kroniske, som heller gir ømhet med stadig økende smerter over tid.

I begge tilfellene er det snakk om betennelse i tannmargen som befinner seg i rotkanalen i tennene, og som kan spre seg videre ut i vevet som omgir tannen og i benvevet tannen er festet til i kjeven. Tannmargsbetennelse er infeksjonsbetinget og forårsakes av bakterier som kommer til i tannmargen. Enten via åpninger i tannkjøttet eller gjennom hull i tennene.

Komplisert behandling

For å utbedre en tannmargsbetennelse er det flere måter det kan gjøres på. I enkelte tilfeller kan det holde med betennelsesdempende medikamenter, litt avhengig av mengden bakterier og betennelse. Nytter ikke dette, må det en rotfylling til.

En rotfylling utføres kort fortalt på den måten at tannlegen går inn til det betente vevet, enten i tannmargen eller tannkjøttet, og simpelthen fjerner dette. Har man utpreget tannmargsbetennelse hvor nervesystemet er dødt eller skadet, vil man nesten ikke merke behandlingen som utføres. Heller ikke uten bedøvelse. Dog er bedøvelse vanlig, og settes i de aller fleste tilfeller.

Etter å ha kommet inn til de betente partiene inne i rotkanalen fjernes disse med en helt spesiell type filer beregnet til dette. Under denne behandlingen benyttes det sterilt utstyr og det skylles hyppig med bakteriedrepende væske for å forhindre at eventuelle bakterier overlever behandlingen, og for å forhindre at nye kommer til.

Når all betennelse og eventuelt dødt vev er fjernet fylles rotkanalen med et materiale som både virker antiseptisk og forseglende slik at ikke nye bakterier kommer til på et senere tidspunkt. Avslutningsvis restaureres overflaten av tannen med en krone eller regulær fylling som ved behandling av hull i tennene.

Hva er revisjonsbehandling?

En gang iblant hører man ordet revisjonsbehandling i forbindelse med rotfyllinger, og dette betyr i korte trekk at behandlingen til en viss grad må gjøres om igjen. Årsaken til dette kan være flere, men vanligvis er det hvis det oppstår nye bakteriekulturer i vevet omkring tannroten, eller det kan være mistanke om at forseglingen ikke enten er gjort godt nok eller på annen måte har løsnet.

Dette er heldigvis svært sjelden og langt fra så omfattende å rette på som selve behandlingen var.

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.

At god tannhelse er viktig er ingen hemmelighet, men visste du at det fantes tannleger allerede for over 9.000 år siden? Arkeologiske funn i India viser at det med stor sannsynlighet ble utført odontologiske behandlinger med blant annet bor og andre instrumenter, men hvilke kunnskaper de utøvende faktisk satt inne med på den tiden vet man ikke med sikkerhet. Borene var hånddrevne, og med tanke på mangelfull eller ingen bedøvelse kan man bare forestille seg hvordan en tur i stolen må ha artet seg for pasienten.

Heldigvis har tannlegekunsten utviklet seg betraktelig siden da, både teknologisk og medisinsk, og ikke minst har kunnskapene hos tannlegene økt betraktelig.

Når kom de første protesene

Likevel er det imponerende at man allerede for flere tusen år siden faktisk forstod at vondt i tennene var noe man kunne gjøre noe med – og gjorde det. Riktignok tok det noen tusen år før etruskerne oppfant det første gebisset, satt sammen av dyretenner, og egypterne oppdaget at de kunne sette sammen en tannbro ved hjelp av gulltråd. Japanerne brukte tre til sine tannproteser, men det var ikke spesielt vellykket da treverk har en tendens til å råtne under fuktige forhold. Som en munnhule gjerne er. Fordelen derimot var at tre var lett tilgjengelig, rimelig og enkelt å forme.

På slutten av 1700-tallet begynte man så smått å produsere tannproteser i porselen, hvilket man fortsatt gjør den dag i dag.

Hull i tennene

Selv om det tidlig ble eksperimentert i det å skifte ut tenner eller utvikle gebiss og proteser, har folk gjennom alle tider alltid vært klar over at det å forebygge har vært en bedre idé enn å gripe fatt i problemet i ettertid. Riktignok visste man ingenting om verken bakterier eller hvilken påvirkning de kan ha hatt på tennene, men de har tydeligvis forstått at det å holde tennene så rene som mulig må ha bidratt til at de også holdt lenger. Både arabere og indere var tidlig ute og lagde tannbørster av kvister de la i bløt slik at fibrene spredte seg og kunne brukes som en slags børste.

Skulle uhellet likevel være ute, og man fikk hull i tennene, visste man også råd for det. Som tidligere nevnt boret de hull i tenner allerede for 9.000 år siden, og disse hullene måtte selvfølgelig også tettes med noe. I første omgang er det nærliggende å tro det hadde en smertelindrende effekt fremfor å stanse utviklingen av hullet videre, og det er funnet kranier med plomber i tennene laget av forskjellige vokstyper, blant annet bivoks.

Det er først i nyere tid man begynte å eksperimentere med forskjellige legeringer i plombene, og alt fra bly til tinn er brukt, men det beste – og mest fornemme gjennom tidene – har vært gull. De første amalgamfyllingene som vi kjenner dem kom først tidlig på 1800-tallet, og ikke sjelden besto de av kvikksølv i en eller annen legering med tinn, kobber eller sølv. Plomber av plast så dagens lys i 1960-årene, og det er disse som fortsatt brukes i dag, dog i betraktelig videreutviklet varianter.

Bedre utdannet

Samtidig med den teknologiske utviklingen innen tannlegeyrket har også den rent akademiske delen utviklet seg betraktelig. Der man for bare noen få hundre år siden var selvlært, og på en eller annen måte hadde skaffet seg det nødvendige utstyret, er det å bli tannlege i dag en lang og omstendig prosess. Odontologistudiet er femårig utdannelse som gir en mastergrad, og mange velger å bygge videre innen forskjellige fagområder og blir spesialister. Alle praktiserende tannleger i Norge i dag er underlagt en offentlig godkjenningsordning, og er tildelt autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

At det er viktig med god tannhelse burde være godt kjent for de fleste, men i motsetning til hva mange tror er det enda viktigere for eldre. For der dårlig eller mangelfull tannhelse hos barn, unge og voksne generelt stort sett bare medfører plager som tannsmerter og et lite tiltalende smil, kan dårlig tannhelse blant eldre faktisk føre til alvorlige plager som blant annet sykdom og i verste fall døden.

Stadig flere eldre beholder tennene sine

Der mange eldre tidligere fikk erstattet de opprinnelige tennene sine med proteser er det stadig flere som beholder dem, hvilket krever kontinuerlig oppfølging og vedlikehold, noe de eldre kanskje ikke lenger er i stand til da de ofte får funksjonsnedsettelser i munnen på lik linje med resten av kroppen.

Spesielt eldre som har vært utsatt for blant annet slagtilfeller kan helt eller delvis miste motorikken i munnhulen slik at de ikke har den samme spyttproduksjonen som tidligere, og ikke selv kan ivareta den nødvendige tannpleien de har bruk for.

Bakteriedannelser i munnhulen

I slike tilfeller vil det kunne utvikle seg uønskete bakterier i munnhulen som igjen vil kunne føre til betennelser som i verste fall kan spre seg til andre deler av kroppen. Kommer disse bakteriene inn i blodbanen forflytter de seg i kroppen og kan utvikle seg videre i vitale kroppsdeler da pasienten allerede har et svekket immunforsvar.

Blant sykdommer som kan utvikle seg som en følge av dette finner man hjernehinnebetennelse og ikke minst lungebetennelse, noe som kan være fatalt for en allerede svekket eldre person. Det er kort vei fra munnhulen ned i lungene, og hvis bakteriene får formere seg fritt vil de lett kunne følge med åndedrettet ned og sette seg fast i luftveiene og skape livstruende situasjoner.

Spesielt blant pleiepasienter

Hvis den eldre så også er pleiepasient er det ekstra viktig å være årvåken på denne problematikken, da de heller ikke alltid klarer å selv bidra til den daglige tannpleien, eller på annen måte ikke kan formidle dersom noe føles ubehagelig eller at de har plager i munnhulen.

Da må tannpleien ivaretas av personalet der den eldre er innlagt eller beboer, noe som dessverre alt for ofte nedprioriteres da de andre arbeidsoppgavene gjerne er av et slikt omfang at det simpelthen ikke er tid til det. Dessuten er dette normalt heller ikke noen i helsepersonalet har verken kompetanse eller utdannelse i, utover de erfaringene de tilegner seg gjennom oppgavene de vanligvis utfører på institusjonen.

Motvillige eldre

En annen ting er de eldres forhold til å overlate tannpleien til andre, da dette er noe de er vant til selv å gjøre. Samtidig kan det være vanskelig for de eldre å innse at de ikke selv lenger er i stand til dette, ikke minst i de tilfeller hvor også de kognitive evnene er i tilbakegang. Da er det viktig de ansatte i pleieinstitusjonen er oppmerksomme på dette og på et så tidlig tidspunkt som mulig forbereder pasienten på at de på ett eller annet tidspunkt er nødt til å overlate dette til helsepersonalet.

Forsiktig tilnærming

Hvis den eldre allerede har kommet langt i både fysisk og psykisk svekkelse må personalet ta hensyn til dette og vurdere hvordan de på best mulig måte kan hjelpe pasienten med tannpleien. I begynnelsen bør de bruke den eldres egen tannbørste og heller «hjelpe» vedkommende etter beste evne på en slik måte at det oppfattes som noe de selv gjør. Så kan man ta mer og mer over etter hvert som den eldre blir fortrolig med behandlingen, for til sist å utføre hele tannpleien for dem. Jo før i et forløp man kommer i gang med dette, jo bedre stilt vil man være i forhold til den generelle tannpleien senere i livet.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

tannkrem

Tannkrem er helt grunnleggende for god tannhelse og hjelper deg med å opprettholde en sunn munnhygiene. Tannkremen, med god hjelp fra tannbørsten, har i oppgave å rengjøre tennene for matrester, bakterier og plakk.

Hvorfor bruke tannkrem?

De fleste tannkremer inneholder forskjellige ingredienser og kan derfor bidra til å forebygge karies, tannstein, tannkjøttbetennelse og ising. Noen bruker tannkrem med mild blekningseffekt, for å få hvitere tenner.

Tannkremen bidrar til å gjøre tannpussen enklere, men klarer ikke alene å fjerne alle matrester i tennene – her må tannbørsten, tannpirkere og tanntråd hjelpe til. Siden tannkremen har forebyggende egenskaper, bør det anvendes i den daglige munnhygienerutinen.

Nordmenn foretrekker fluortannkrem, fordi fluor gjør tannemaljen mer motstandsdyktig mot syreangrep. Den bidrar også med å reparere begynnelsen på små hull.

Hva inneholder tannkremen?

Tannkrem inneholder mange ingredienser, men ingen av de er viktigere en fluor. En studie viser at fluor har evnen til å redusere mengden tannskader med opptil 40 prosent, dersom det jevnlig blir brukt. For best mulig effekt bør man unngå å skylle og heller la fluoren virke så lenge som mulig.

De fleste tannkremer er tilsatt smak, og skal gi en følelse av ren munn samt motvirke dårlig ånde. Noen tannkremer er også tilsatt skummemiddel, noe som ikke har effekt på tannhelsen, men gir en følelse av friske og rene tenner.

Det anbefales å bruke tannkrem med slipemiddel dersom tennene er misfarget på grunn av for eksempel kaffe, te og rødvin. Denne type tannkrem fjerner misfarging på tennene bedre enn vanlig tannkrem.

Er økologisk tannkrem like bra?

Noen økologiske tannkremer inneholder blant annet ingredienser som jojobaolje, eteriske oljer, kamilleblomst, fennikel og peppermynteolje. Skal vi tro ekspertene, er det større risiko for at man ødelegger og får hull i tennene ved bruk av økologisk tannkrem. Hovedgrunnen til dette er at den ikke inneholder fluor, noe som er den viktigste ingrediensen en tannkrem kan inneholde.

Økologisk tannkrem inneholder ikke fluor fordi det kan være skadelig. Ekspertene sier imidlertid at man må spise flere tuber med tannkrem for at det skal være farlig – og det er det vel ingen som gjør?

Litt tannkrem er nok – hvert fall for barn

Man behøver ikke å dekke hele tannbørsten med tannkrem for at den skal ha full effekt. Veldig mange av oss gjør nettopp dette, og for personer over 12 år er ikke dette noe farlig i det hele tatt. Det er nesten verre å bruke for lite enn for mye tannkrem.

Før skulle man ikke bruke så mye tannkrem fordi det kunne inneholde sterke slipemidler i dem. Hvis man da i tillegg brukte hardere tannbørste, ville dette blitt en dårlig kombinasjon. Tannkremen i dag inneholder både lite fluor og milde slipemidler slik at det ikke gjør noe skade.

Barn under 12 bør få i seg mindre fluormengder. Norske helsemyndigheter anbefaler å bruke en mengde tannkrem som tilsvarer lillefingeren til et barn. Når barna er små er tannemaljen under, og hvis man da bruker for mye fluor kan dette føre til misfarging av tennene.

Hvilken tannkrem bør jeg velge?

Dinside.no skriver et innlegg der Politikens i Danmark har testet ut ti tannkremer, og gitt en vurdering etter hva tannkremene inneholder  og om produsenten kom med udokumenterte påstander om produktet.

I denne testen fant de ut at de billigste kom best med ut av testen. I listen blant de ti tannkremene, er det disse som fås kjøpt i Norge:

  1. Sensodyne Fluor | Terningkast 6
  2. Zendium Classic | Terningkast 6
  3. Denivite | Terningkast 4
  4. Colgate Sensitive Multi Protection | Terningkast 4
  5. Clinnomyn Tannpasta til røykere | Terningkast 4
  6. Zendium Mild Whitener | Terningkast 3

Resten av listen kan du se her

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Hold tannbørsten din ren!

Alle vet at tannbørster er laget for å fjerne bakterier fra tennene dine. Det blir da en selvfølge at det er viktig å holde den helt ren og fri for bakterier, så får den virkelig gjort jobben sin ordentlig.

Vi har samlet noen tips for hvordan du skal holde tannbørsten din ren!

Tannbørsten hjemme

Hjemme skal du skylle tannbørsten godt i vann etter du har pusset tennene dine. Det er for å få vekk for eksempel tannkremrester og annet rusk som kan havne i tannbørsten.

Tannbørsten din skal stå oppreist i en kopp eller tannbørstebeholder. Slik får den muligheten til å lufttørke etter hver gang du har brukt den. I koppen eller beholderen skal det være såpass god plass at tannbørstene kan stå og tørke sammen, uten å røre hverandre.

Du skal ikke dele tannbørsten med noen andre! Tannbørsten din skal kun brukes av deg, ingen andre.

Tannbørsten på reise

Når du er på reisefot, må du huske å dekke til tannbørstehodet. Du kan bruke en beholder eller et lokk som enten dekker hele tannbørsten eller som dekker tannbørstehodet. Om du ikke beskytter børstehodet og bare slenger tannbørsten i toalettmappa eller rett i kofferten, vil børsten plukke opp masse støv, skitt og bakterier. Dette vil du ikke ha i munnen din.

Når du er hjemme, er det viktig å ikke dekke til børstehodet på denne måten. Hvis du konsekvent dekker børstehodet, resulterer det bare i at børstehårene lever i kronisk fuktighet. Bakterier trives svært godt i den fuktigheten.

Det er kun viktig med beskyttelse for tannbørsten når du er ute og reiser, ikke når du er hjemme.

Om du er en som stadig er på farten og reiser så mye at tannbørsten ikke får tørket ordentlig før du pakker den vekk igjen, burde du se etter tannbørsteholdere med små hull. Disse hullene slipper inn litt luft og vil hjelpe tørkeprosessen.

Burde du bruke tannbørsterenser?

Det er mulig å få tak i tannbørsterensere, men det er foreløpig ingen forskning som tilsier at en slik tannbørsterenser vil ha en bedre effekt enn å bare skylle tannbørsten i vann og la den tørke etter bruk.

En tannbørste skal ikke vaskes i oppvaskmaskin eller mikrobølgeovnen! De høye temperaturene vil kun ødelegge børsten.

Husk at du må bytte tannbørste ofte

Det desidert beste du kan gjøre for å forsikre deg at tannbørsten er uten masse bakterier, er å bytte den ofte. En tannbørste skal byttes ut etter tre måneder eller om den ser bustete ut. Alt ettersom hva som kommer først. Er tannbørsten allerede bustete uten at den har vært i bruk i tre måneder, bør du bytte den tidligere enn det som er anbefalt. Det er fordi at en bustete tannbørste er mindre effektiv enn den skal være.

Har du vært syk? Da burde du bytte tannbørste. Om du pusser tennene med samme tannbørste som når du var syk, kan det resultere i at du blir syk igjen.

Hvordan skal jeg vite hvilken tannbørste som er best for meg? Les vårt tidligere innlegg om det her!

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Hvordan skal du velge riktig tannbørste?

Det er viktig å ta vare på tennene dine og pusse de hver eneste dag, minst to ganger om dagen. Men, i et hav av forskjellige typer tannbørster kan man nærmest gå seg vill og kanskje plukke med seg en billig tannbørste hjem fordi man ikke orker å se gjennom alle.

Vi vil gjerne hjelpe deg med å velge den tannbørsten som er riktig for deg! I dette innlegget gir vi deg noen punkter du bør ta i vurdering når du skal kjøpe en ny tannbørste.

Myk eller hard børste?

Et vanlig spørsmål er om man trenger en myk eller hard børste på tannbørsten.

Den aller beste måten å bli kvitt plakk og rester fra tennene og tannkjøttet, er å bruke en tannbørste med myke hår! Dette er de fleste tannleger enige om.

En hardere tannbørste vil ikke gi bedre resultater enn en mykere tannbørste.

Når du skal velge en ny tannbørste, bør du se etter tannbørster det står «Soft» eller «Medium» på. Hvilken av de to som er best for deg kommer an på hvor sensitiv tannkjøttet ditt er.

Mindre børstehoder for å komme lettere til

For å kunne komme lettere til i alle krinker og kroker i munnen, kan det være en fordel å velge et mindre børstehode. Et mindre børstehode gjør det lettere å nå de spesielt trange stedene i munnen, helt bakerst.

Avhengig av størrelsen på munnen din, bør du se etter tannbørster merket med «Small» eller «Medium».

Om det er ekstra trangt lengre bak, er det ingenting i veien med å bruke tannbørster laget for barn. Mange voksne syns det er mer behagelig, da de kommer bedre til!

Matcher tannbørsten munnen din?

Hvis vi ser bort ifra selve børstehodet, havner vi i et nytt hav av valgalternativer. Man finner for eksempel tannbørster som har ekstra anti-skli materialer på skaftet, eller tannbørster med en fleksibel hals. Selve hodet kan bli smalere i spissen eller være bent. Børsten kan være alt fra bølgete til flat eller at den er formet som en kuppel.

Når du skal velge ny tannbørste, må du tenke på hva som er mest behagelig for deg:

  • Er det lett å pusse alle tennene med tannbørsten?
  • Er den god å holde i?
  • Blir det fort vondt mot tannkjøttet?
  • Er den behagelig i munnen?

Hva som er best varierer (som alt annet) fra person til person, fra munn til munn. Det er helt opp til deg å finne den beste tannbørsten for deg og dine behov.

Er du usikker? Føler du at du står på dyp grunn i havet av ulike tannbørster? Snakk med tannlegen din og spør om hvilken tannbørste som vil være best for deg!

Vanlig tannbørste eller elektrisk tannbørste?

Til tross for det mange sier, så er en vanlig, tradisjonell tannbørste like bra som en elektrisk tannbørste. Så lenge du er flink og grundig nok!

Når vi ser på en vanlig tannbørste og en elektrisk tannbørste, er den største forskjellen at du får renset tennene grundigere på kortere tid med en elektrisk tannbørste. Om du spesielt må rense tannreguleringen eller har redusert mobilitet i hendene dine, vil det være essensielt å få hjelp til å pusse tennene grundig nok hver gang.

Den eneste typen børsteteknologi på elektriske tannbørster med dokumentert effekt på reduksjon av plakk og gingivitt er «svingende og roterende»-teknologi. Om du skal kjøpe en elektrisk tannbørste er det den typen teknologi du burde se etter.

Det finnes også elektriske tannbørster med tidtaker slik at du kan være sikker på at du har pusset lenge nok. De anbefalte to minuttene med tannpuss er ofte lengre enn man skulle tro.

Ikke glem å bytte tannbørste!

Du kjenner helt sikkert noen som har brukt den samme tannbørsten i mange år, og den tannbørsten ser nok ikke helt bra ut.

Når tannbørsten begynner å se slitt ut eller har vært i bruk i tre måneder, skal den byttes. En av de som kommer først.

Har du nylig vært forkjølet? Da burde man også bytte tannbørste. Børstene kan samle opp alle bakteriene og du risikerer å bli syk igjen om du bruker den samme tannbørsten.

Husk at din tannbørste er din tannbørste! Din tannbørste skal ikke brukes av noen andre enn deg, uansett hvor nærme man er hverandre.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Fluor - Slik fungerer det

Alle har hørt om fluor hos tannlegen, men hva er det, og hvordan fungerer det? Det skal vi forklare i dette innlegget.

Fluor er i periodesystemet oppført som gass. I ren form er det en giftig gass, men når det er forbundet med natrium kan det beskytte tennene våre. Forbindelsen av fluor og natrium danner natriumfluorid, og er nødvendig for å beskytte tennene våre mot syre. I dagligtale kalles stoffet fluorid eller fluor.

Av og til trenger tennene ekstra beskyttelse

Av og til vil tennene våre trenge ekstra beskyttelse. Det kan være at risikoen for karies er større enn normalt, eller ising og følsomme tenner. Da kan fluor hjelpe og beskytte tennene ekstra godt. Fluorid er ikke bare bra for tannemaljen, men også skjelettet. Når vi får i oss fluor, tas det opp i tynntarmen og blir derfra fraktet til skjelettet og tennene. Da blir et mineral som heter hydroksylapatitt forsterket.

Når det gjelder tenner, så kan små hull i tennene heles hvis det regelmessig er fluorid rundt tennene. Nesten alle tannkremer i dag inneholder fluor og gir basisbeskyttelsen på tennene ved å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig.

Når du trenger ekstra fluorid

I noen tilfeller vil det være behov for ekstra tilskudd av fluorid. Det vanligste er å ta det hjemme, gjerne ved fluorskylling. Ved fluorskylling vil fluoren nå alle tannflater. Beste tidspunktet å bruke fluorskyll på, er etter tannpuss på kveldstid. Da får fluoren hele natten på å jobbe.

Det finnes så klart andre alternativer til fluorskyll, som fluortyggegummi eller sugetabletter. Når du er hos tannlegen, kan tannlegen legge en spesiell «fluorlakk» på tennene dine.

Motvirker bakterier i munnen din

Bakterier som lever i plakk og lever av sukker, som Streptococcus mutans og Streptococcus sobrinus fører til karies i tennene dine. Disse bakteriene gjør om sukkeret til en organisk syre som kan løse opp emaljen. Med fluor kan tennene motstå syren og unngå hull.

En annen ting er at fluor blir skilt ut i spyttet og kan gjenskape emaljen i tennene. Det skjer selv om man ikke bruker fluortannkrem.

Fluor for barn

Fluor er viktig for barn og unge. En oversiktsstudie har vist at bruk av fluortannkrem reduserer risikoen for karies med 36% blant barn og unge.

Om barn skulle få for store mengder fluor i perioden emaljen dannes (dvs. før 5-6 års alderen), kan det føre til hvite eller brune flekker på emaljen. Om flekkene er hvite, er dette vanligvis ikke et stort, estetisk problem.

Slik fungerer fluor

Korte fakta om fluorid:

  • Små hull kan repareres
  • Kariesangrep kan stanses i tidlig fase
  • Tannemaljen blir mer motstandsdyktig mot syreangrep

Vi har tidligere skrevet om myter og fakta om fluortannkrem, det kan du lese her.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Tannstein - Hva er det?

En av de aller mest vanlige tannproblemene er tannstein. Tannstein er en av grunnene til at du burde dra til tannlegen regelmessig. Tannlegen fjerner tannsteinen for deg før den rekker å gjøre større skader på tennene dine.

I dette innlegget vil vi fortelle litt mer om tannstein. Hva det er, hvordan det påvirker tannhelsen din og hvordan du forebygger det.

Hva er tannstein?

Plakk, er et hardt belegg som sitter langs tannkjøttet, spesielt på innsiden av tennene i underkjeven. Dette belegget består av bakterier vi alle har i munnen, som utvikler seg til forkalket plakk, kjent som tannstein. Denne utviklingen fra plakk til tannstein er rask.

En annen årsak til at du får tannstein kan være kalsium og fosfater i spyttet ditt som krystalliserer seg på tennene dine.

Noen er mer utsatt for å utvikle tannstein enn andre. Dette avhenger av hvordan spyttet ditt er satt sammen og hvor ofte du pusser tennene. Dessverre er det slik at når man først får tannstein, er det bare tannlegen eller tannpleieren som kan fjerne det.

Hvordan påvirker tannstein min tannhelse?

Tannstein vil gjøre det vanskeligere for deg å pusse tennene ordentlig, og overflaten blir et ideelt sted å danne plakk. Når plakken og alle bakteriene har den harde tannsteinen å gjemme seg bak, kan det hende du ikke får renset tennene skikkelig med vanlig tannpuss. Bakteriene som ligger i plakket produserer syre, og for mye syre vil føre til hull i tennene. Du vil i tillegg oppleve en dårligere ånde, på grunn av illeluktende svovelforbindelser fra bakteriene.

Om tannsteinen danner seg ved tannkjøttet, vil dette gi irritasjon og skade på tannkjøttet. Deretter kan det føre til tannkjøttsykdommer, fra den milde varianten, gingivitt, til den større og mer seriøse varianten periodontitt.

Vi har skrevet om både gingivitt og periodontitt tidligere, men kort oppsummert:

Gingivitt kan forebygges og stanses ved at du er flink med tannpuss, bruk av tanntråd og har regelmessige besøk hos tannlegen.
Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom som krever profesjonell behandling hos tannlege for å unngå at den blir verre.

Om du har mye tannstein kan du ha lettere for å få misfarging på tennene av drikker som vin, kaffe og tobakk.

Hvordan kan jeg forhindre tannstein?

Det letteste du kan gjøre er å forhindre at tannstein i det hele tatt får muligheten til å etablere seg i munnen din.

Her har vi noen tips til deg:

  • Puss tennene daglig, to ganger om dagen i 2 minutter hver gang.
  • Bruk tannkrem som hjelper mot tannstein og som inneholder fluor.
  • Bruk tanntråd én gang daglig.
  • Bruk gjerne mellomromsbørster for å få vekk bakterier mellom tennene dine.
  • Følg med på det du spiser. Vi har skrevet et innlegg om mat som er bra for tennene dine, les her.
  • Slutt med all form for tobakk!
  • Test pusseteknikken din med plakkontroll-tabletter. Disse tablettene vil vise deg om det er plakk igjen på tennene etter du har pusset tennene.
  • Dra til tannlegen regelmessig, minst årlig.
  • Om du er usikker på om pusseteknikken er god nok, kan du få hjelp fra tannlegen eller tannpleieren din.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!