Innlegg

Tannpuss barn

Du vet kanskje hva som er viktig for tennene dine, men mest sannsynlig er forståelsen for hull eller tannkjøttbetennelse ikke-eksisterende for barnet ditt. Det er derfor han eller hun ikke skjønner hvorfor det er en så «big deal» å pusse tenner. Barn kan også nekte å pusse tennene sine av en rekke andre grunner.

Å ha et barn som ikke pusser melketennene, virker ikke som en grunn til bekymring; de vil miste dem uansett. Men tannråte er en av de vanligste kroniske tilstandene hos barn. Det å ikke pusse tenner nå kan føre til ubehag, samt problemer med å spise og snakke, så vel som når voksentennene kommer. Det oppretter også et mønster av å ikke pusse tenner i fremtiden, noe som kan føre til helseproblemer i andre deler av kroppen.

Hvis barnet ditt ikke vil pusse tenner, er det noen måter du kan etablere denne sunne vanen på.

1. Finn på en belønning

Å gi barnet ditt en belønning for tannpuss, bør være en vanlig greie i foreldrenes arsenal, men belønningen som fungerer best vil avhenge av barnets alder og interesser. Noen under en alder av åtte, for eksempel, kan være mottakelig for en morsom natta-historie før lysene slukkes – men først etter at han har pusset tennene.

For et eldre barn kan en god belønning være å la ham se på en episode av en serie mellom tannpuss og leggetid. Hvis barnet ditt prøver å sutre seg vekk fra å pusse tennene sine, minn dem på at tiden han tilbringer på å sutre og prøve å utsette det, vil kutte ned på tiden han kan se på film eller leke. Vær imidlertid oppmerksom på at fysisk aktivitet, mye skjerm eller sterkt lys kan gjøre det vanskeligere å sovne; sørg for å holde dette insentivet til et minimum.

2. Gjør det til en lek

I likhet med å tilby barnet ditt en belønning, gjør du tannpuss til en lek. Sett på en up-beat sang i to minutter (passende børstetid) mens barnet pusser, og ha en mini-dansfest. Et annet alternativ er å lage et stjernediagram. Hver gang barnet ditt børster uten å bli spurt om morgenen og kvelden, får han en stjerne eller et klistremerke. Etter å ha tjent fem stjerner kvalifiserer barnet seg for en premie. Hvis han klarer å få 10 stjerner, tilby noe litt bedre. To eller flere barn kan forvandle stjernediagrammet til en vennlig konkurranse. Den som tjener fem eller 10 stjerner først, får den beste premien først. Hvis de står likt, kan du gi dem det samme. Bare vær sikker på at denne belønningen ikke motvirker alt det harde arbeidet de gjorde for å pusse tennene sine!

3. Gi barnet et valg

Du ønsker ikke å gi barnet ditt valget mellom å pusse tenner eller ikke. For å oppfordre ham til å omfavne rutinen, kan du imidlertid gi ham et valg av hvilke produkter som skal brukes. Ta med barnet ditt til butikken eller apoteket, og la de plukke ut en børste og tannkrem som skiller seg ut. Han kan bli overrasket over å finne et produkt med en kul tegneseriefigur på.

4. Sjekk om de er sensitive

Avslaget på tannbørsten og tannpuss kan ha lite å gjøre med selvsikkerhet og mer med sensoriske problemer. Noen barn er mer følsomme for berøring enn andre, noe som gjør tannbørsting spesielt ubehagelig. Barn med autisme eller oppmerksomhetsforstyrrelser vil sannsynligvis ha følsomhet som påvirker oral pleie. Hvis du mistenker at barnets motstand mot tannpuss er knyttet til en sensitiv munn, er det noen måter å takle dette på.

Som med de fleste vanskelige faser av barnets liv, vil denne også snart passere. Å finne ut en måte å jobbe med barnet ditt gjennom dette, vil hjelpe alle til det er en uanstrengt del av den daglige rutinen.

Dårlig ånde Glomma Tannklinikk

De aller fleste har opplevd dårlig ånde en eller annen gang i løpet av livet, av ulike grunner. Dårlig ånde, medisinsk kalt halitose, kan skyldes dårlige tannhelsevaner og kan være et tegn på andre helseproblemer. Dårlig ånde kan også bli verre av hva slags mat du spiser og andre usunne livsstilvaner.

Hvordan påvirker det du spiser ånden din?

I utgangspunktet blir all maten du spiser brutt ned i munnen din. Hvis du spiser mat med sterk lukt (som hvitløk eller løk), og å pusse tennene og bruke tanntråd – selv munnskyll – bare demper ånden midlertidig. Lukten vil ikke gå helt bort til etter maten har gått igjennom kroppen din.

Hvorfor kan dårlige vaner forårsake dårlig ånde?

Hvis du ikke pusser og bruker tanntråd daglig, kan matpartikler forbli i munnen din, og fremme bakteriell vekst mellom tennene, rundt tannkjøttet og på tungen. Dette forårsaker dårlig ånde. Antibakteriell munnskyll kan også bidra til å redusere bakterier.

I tillegg kan luktfremkallende bakterier og matpartikler forårsake dårlig ånde hvis proteser ikke er ordentlig rengjort.

Røyking eller andre tobakkprodukter kan også forårsake dårlig ånde, misfarging på tenner, reduksjon av evnen din til å smake mat og irritert tannkjøtt.

Hvilke andre årsaker finnes det for dårlig ånde?

Nøkkelen til suksess i å behandle dårlig ånde er å finne ut av årsaken. Når tannlegen din bestemmer årsaken, kan effektiv behandling begynne.

Dårlig ånde kan skyldes følgende:

  • Eksterne faktorer – matvarer som løk og hvitløk, drikkevarer som kaffe og alkohol, og tobakk
  • Dårlig oral hygiene – der plakk og matrester ligger igjen på tennene
  • Muntlige sykdommer – gingivitt og periodontal sykdom
  • Tannpleie – plakk og matrester kan samle seg på proteser som må rengjøres daglig
  • Mandlene – sprekk i mandlene kan tillate matrester å ligge igjen i mandelområdet
  • Luftveisinfeksjoner – hals-, bihule- og lungeinfeksjoner
  • Tørr munn (Xerostomi) – kan skyldes spyttkjertelproblemer, medisiner, munnpust, strålebehandling og cellegift
  • Systemiske sykdommer – diabetes, lever, nyre, lunge, sinus sykdommer og gastrointestinale sykdommer

Om årsaken er dårlig oral hygiene, hvordan fikser du det?

Det er viktig å utføre effektiv oral hygiene hjemme to ganger daglig, ved å pusse tennene med en antibakteriell tannkrem og tannkjøtt for å fjerne matrester og tannplakk på og mellom tennene. Dette bør inkludere alle restaureringer, oppmerksomhet bør gis til kanten på tannkjøttet, og tungeoverflaten bør børstes for å fjerne luktfremkallende bakterier. En utgitt studie rapporterte at tannbørsting i kombinasjon med tanntråd betydelig reduserte blødning av tannkjøtt, samt redusert dårlig pust over en periode på to uker. En annen klinisk studie bekreftet at børsting to ganger om dagen med en antibakteriell tannkrem og bruk av en tannbørste med en tungebørste kan eliminere dårlig ånde.

Hva gjør man med dårlig ånde? Konklusjon

Hvis du kanskje tror at dietten din forårsaker dårlig ånde, så ta kontakt med en ernæringsfysiolog som vil hjelpe deg med å modifisere dietten. Hvis du har dårlig munnhygiene og lider av gingivitt (betennelse i tannkjøttet) eller har periodontal sykdom (beintap rundt tennene), ta kontakt med tannlegen din og jobb sammen med tannhelsepersonell for å forbedre din daglige munnhygiene. Mandlene og luftveisinfeksjonene må følges opp av legen din. En god del mennesker lider av munntørrhet på grunn av medisiner de tar, dysfunksjon i spyttkjertelen og de som går igjennom strålebehandling og cellegift for kreftbehandling. Kontakt din lege eller onkolog for deres faglige anbefalinger. For eventuelt reseptbelagte eller over-disken produkter som kan lindre symptomer på munntørrhet. Pasienter som lider av diabetes, har lever- eller nyresykdommer, og gastrointestinale sykdommer bør oppsøke legen for råd om hvor dårlig ånde kan reduseres med hensyn til disse systemiske sykdommene.

Ta kontakt med tannlegen din for råd om hvilken tannlege eller annen medisinsk fagperson du bør besøke for tilstanden din.

Pusser du tennene for mye?

Du forstår viktigheten av god munnhygiene og å pusse og bruke tanntråd flittig. Men er det mulig å være for flink med tannbørsten?

Overdreven børsting, kan faktisk forårsake skade på tennene og tannkjøttet. Hva er overdreven børsting, og hva slags skade kan det føre til? Er det noe du kan gjøre med det?

De alvorlige konsekvensene av overdreven børsting

At du pusser regelmessig er viktig for sunne tenner og tannkjøtt, men eksperter advarer om at det kan bli for mye av det gode. Kjent som «tannbørste slitasje», overdreven børsting kan føre til sensitive tenner og tilbaketrekkende tannkjøtt.

Når du pusser for hardt, kan du slite ned det ytre laget av tennene dine. Slitt emalje betyr mindre beskyttende belegg for tennene dine, noe som kan føre til at tennene blir følsomme for varme og kulde. Hard børsting ødelegger også ømt tannkjøttvev og kan til slutt føre til at det trekker seg vekk, og utsetter følsomme tannrøtter og lar dem være sårbare for periodontitt sykdom og tannråte.

De som er mest utsatt for tann- eller tannkjøtt-skader fra overdreven børsting er de som børster for kraftig med middels eller harde tannbørster. Hva er noen tegn for å se etter som kan indikere at du er pusser for mye?

  • Splitte børster på tannbørsten
  • Hovent eller rødt tannkjøtt etter pussing
  • Blødende tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg vekk

Så, hvordan kan du pusse tennene og tannkjøttet effektivt uten å skade dem?

Hvordan bør du pusse tennene dine?

Målet med å pusse tennene er å fjerne plakk, det hvite klissete materialet som forårsaker råte. For å fjerne plakk, er det bra børsteteknikk som betyr mest, snarere enn å pusse hardt.

Forsiktig børsting av tannoverflaten i en sirkulær bevegelse er den ideelle måten å rengjøre emalje og fjerne plakk. Elektriske tannbørster bruker denne sirkulære bevegelsen veldig effektivt, og er et godt alternativ hvis du har problemer med å børste riktig med en standard tannbørste. Hva er en god børsteteknikk? Her er anbefalte tiltak å følge:

  • Bruk en myk tannbørste.
  • Hold børsten din i 45 graders vinkel og sikte mot kanten av tannkjøttet.
  • Puss i en sirkulær bevegelse, ikke fram og tilbake i sagbevegelser.
  • Påfør bare nok press til å føle børstene mot tannkjøttet.
  • Puss i to minutter – 30 sekunder per kvadrant.

Hvor ofte bør du børste? Børsting to til tre ganger om dagen er ideell. Hvis du kan pusse en gang etter hvert måltid – frokost, lunsj og middag – vil du bidra til å forhindre vekst av bakterier. Men, og dette er veldig viktig, vent en time etter hvert måltid: Børsting for tidlig kan også forårsake skade på emaljen av tennene dine.

Tips: Tannbørstehårene brytes ned med bruk og blir splittet, noe som kan skade ømt tannkjøtt. Husk å erstatte tannbørsten eller børstehodet hver tredje måned. En enkel måte å huske på er å bytte tannbørsten med skifte av årstider, og kjøp børster eller børstehoder i fire pakker.

Se på den lyse siden!

Overdreven børsting er et bredt spredt problem, men det kan korrigeres! Hvis du har lagt merke til at tannkjøttet har trukket seg vekk, eller tennene dine har blitt følsomme for varme eller kulde, ta kontakt med tannlegen din med en gang. Ellers følger du de tipsene vi nevnte ovenfor, og gjør umiddelbart nødvendige tilpasninger til børsteteknikken for å nyte et rent og sunt smil!

God munnhygiene med tannregulering

Lurer du på hvordan du får god munnhygiene med tannregulering?

Å ha tannregulering er en investering i fremtiden. Et godt justert smil ser ikke bare bra ut, det hjelper med å sikre at tennene dine kan holde seg så sterke og sunne som mulig, og unngår unødvendig slitasje. Å rette tennene dine kan til og med forhindre hull og tannråte.

Hvorfor du bør holde tannhygienen din perfekt

Mens du har tannregulering på, er det helt kritisk å gjøre en god jobb med børsting og tanntråd, og for å holde briketter, buetråder og alt ditt tilbehør rent. Her er et par ekstra grunner som kan bidra til å motivere deg til å holde tennene skinnende rent mens du har på deg tannregulering:

Rene, sunne tenner og flotte børste- og tanntråd-vaner kan bidra til at du får ta av tannreguleringen etter planen. Du kan være mer utsatt for hull og sårt, hovent tannkjøtt når du har tannregulering. Å slurve med tannpuss og bruk av tanntråd hjemme kan kreve at du må pause dine vanlige justeringer og bruke tid på å bekymre deg for tannbehandling, i stedet for å fokusere på å tilpasse smilet ditt.

Tennene dine vil se skinnende rene og perfekte ut på den magiske dagen når du får ta av tannreguleringen – ELLER IKKE. Har du noen gang forlatt en kopp på en hylle eller kommode og latt støvet samles? Så når du plukker det opp, ser du hvor rent det *brukte* å være? Det er akkurat det som skjer med tennene dine – bare verre. Plakk og bakterier kan samles og holde seg til tennene dine. Missfarging kan samle seg og synke inn i tennene dine. Når du får tannreguleringen av, kan tennene dine misfarge (kanskje permanent), og du vil kunne se firkantede mellomrom hvor brakettene dine pleide å være.

Hvordan opprettholde god munnhygiene med tannregulering

God tannhygiene hjemme kan ta noen ekstra minutter når du har tannregulering, men resultatene er verdt innsatsen. Slik gjør du det.

Trinn 1: Få utstyret ditt i orden

Her er tilleggsutstyr for munnhygiene du bare ikke kan leve uten når du har tannregulering:

Interdentalbørster – Bruk dette til å rense mellom brikettene dine og under buetrådene for å få ut rusk før du bruker tanntråden og tannbørsten. Du kan kjøpe dem på nett eller i butikk, i alle slags alternativer.

Tanntrådholder og Tanntråd – Bruk disse akkurat som en nål og tråd for å få tanntråden mellom tennene dine.

Tannbørste – Jupp, en god gammeldags, myk tannbørste. Det finnes alle slags fancy, vinklede modeller og børster med en interdentalbørste innebygd, men en vanlig tannbørste fungerer fint. Merk: Du må kanskje bytte tannbørsten oftere når du har tannregulering. Brikettene kan forårsake ekstra slitasje. Hold øye på børsten din og erstatt den når den begynner å bli slitt.

Speil – Noen kommer med et lys, men det finnes også enklere versjoner som du kan legge i en gympose (eller hvor enn du børster), slik at du kan forsikre deg om at du ikke har gått glipp av et sted i munnen.

Trinn 2: Rengjør mellom (hver gang)

Nå er du klar. Begynn med å bruke interdentalbørsten for å få store deler av rusk og andre ting fra under buetrådene dine og rundt brikettene dine. Flytt børsten mellom hvert sett med briketter rundt munnen din. Start fra den ene siden på toppen eller bunnen, og jobb deg rundt munnen din. Du kan bruke speilet til å kontrollere at du ikke har gått glipp av noe i de bakerste tennene dine.

Trinn 3: Bruk tanntråd (en gang om dagen)

IKKE HOPP OVER DETTE TRINNET. Bruk tanntrådholderen til å trekke tanntråden bak buetråden. Trekk tanntråden forsiktig opp til tannkjøttet og jobb den rundt. Ikke hardt, vær forsiktig med tannkjøttet ditt. Start på den ene siden og jobb deg rundt. Sørg for å komme mellom alle tennene dine.

Trinn 4: Puss tennene (hver gang)

Bruk bare en myk tannbørste. Det er ikke nødvendig å pusse noe hardere når du har tannregulering – i stedet bruk vinkler for å gjøre jobben for deg. Tipp tannbørsten i en vinkel slik at den når tennene dine, og børste med en jevn, sirkulær bevegelse. Ikke «sag» tannbørsten frem og tilbake eller trykk for hardt – du kan ende opp med å irritere tannkjøttet ditt eller forårsake tannfølsomhet eller unødvendig slitasje på emaljen din. Du kan bruke din interdentalbørste her for å hjelpe med å rense tennene med hull eller mellomrom, eller for å sørge for at du har fått pusset rundt applikasjoner eller gom. Bruk en systematisk tilnærming – start på den ene siden av munnen, topp eller bunn, og jobb deg rundt til den andre siden. På denne måten vil du ikke gå glipp av et sted.

Trinn 5: Sjekk smilet ditt (hver gang med stolthet)

Bruk speilet ditt til å sjekke bak tennene dine og på baksiden for å sørge for at du har gjort en god jobb. Dette trinnet er også viktig hvis du planlegger å smile – du vil ikke gå ut med ting mellom tennene dine! Med litt ekstra innsats og riktig utstyr kan du sørge for at tennene dine er rene og vil se sitt beste mens du har på deg tannregulering, og de vil bli nydelige når det er på tide å ta dem av.

Hvordan vinteren kan påvirke tennene

Får du noen gang vondt i tennene når du spiser eller drikker noe kaldt? En slags ising i tennene? Vinteren kan gjøre tennene dine mer sensitive på grunn av kulden.

Når tannemaljen blir slitt eller tannkjøttet trekker seg tilbake, eksponeres et lag av tennene som er ekstra sensitive mot temperatur. Om noe veldig varmt eller veldig kaldt berører tennene, kan du få smerter i tennene.

Men, du er ikke i utsatt for denne typen ubehag kun på grunn av kostholdet ditt. I løpet av vinteren, trekker tennene dine seg sammen som et resultat av intenst kaldt vær. Dette kan føre til sprekker i tennene og forårsake den samme typen smerte som du opplever når du for eksempel biter i iskrem. Ta en titt på hvordan kulde kan påvirke tennene dine, hvordan dette gjelder vintervær, og hva du kan gjøre for å fikse vonde og sensitive tenner eller nerver.

Kan kaldt vær gi smerter i tennene?

Ja, kaldt vær kan gi smerter i tennene. Tennene dine vil respondere til varme og kulde ved å utvide og trekke seg sammen. Over en lengre tid, kan dette føre til sprekker i tennene dine, og eksponere mikroskopiske tuber under tannemaljen. Denne smerten er den samme som du føler når du har hull i tennene, tannkjøttsykdom eller annen dårlig munnhygiene.

Dette laget under emaljen kalles tannben. Det er kjernen i tennene dine, med emaljen som dekker toppen av dette laget og tannkjøttet som dekker bunnen. Tannben er dekket i nervefibre.

Sensitivitet for vær kan oppstå uansett hvor bra eller dårlig du tar vare på tennene dine, men risikoen er større jo dårligere munnhygiene man har og om man bor på steder med stor variasjon på temperatur.

De vanligste «synderne» ansvarlig for sesongsensitive tenner

Tannbenet ditt kan bli eksponert av en rekke årsaker. Folk sliter ofte ned emaljen eller lider av avtagende tannkjøtt og tannfølsomhet på grunn av en av følgende årsaker:

  • Periodontitt: Sykdommer i tannkjøttet, sementum, parodontale ledd og alveolære bein kan eksponere tannben og forårsake følsomhet. Gingivitt er en av de tidligste stadiene av periodontitt.
  • Hardhendt tannpuss: Du kan tenke at du må pusse tennene hardt å fjerne flekker på overflaten, men å pusse for hardt kan begynne å tære ned emaljen.
  • Biting og tanngnissing i søvne: Noen mennesker kan bite sammen eller gnisse tennene i søvne. Dette kan tære på tannemaljen og føre til sensitivitet.
  • Tannråte: Sensitivitet for kulde er et tidlig tegn på et uoppdaget tannråteproblem. Hvis du begynner å oppleve tannverk, oppsøk tannlege.
  • Tannblekingsmidler: Har du begynt å bruke et nytt tannblekingsmiddel? Ingrediensene som gjør tennene hvitere, kan trenge igjennom flekker på tennene og begynne å tære på emaljen. Hvis middelet begynner å skade tennene dine, må du avslutte behandlingen og konsultere med tannlegen din.
  • Syreholdige drikker: Brus, kaffe, te og andre drikker med høy konsentrasjon av syre, som juice, kan ødelegge tennene og eksponere tannbenet.
  • Andre livsstilsvaner: Andre dårlige orale helsevaner, som for eksempel bruk av tobakksprodukter, eller feil tannpuss og ikke riktig bruk av tanntråd, kan føre til at tannkjøttet trekker vekk. Når dette skjer, er tannbenet i basen av tannkjøttet eksponert og kan føre til temperatursensitive tenner.

Prøv disse løsningene for dine sensitive tenner

Hvis du opplever sensitivitet i tennene, kan en tannlege anbefale en av disse løsningene:

  • En fluoridapplikasjon: Fluor er et naturlig mineral som en tannlege kan bruke på dine sensitive tenner. Denne applikasjonen styrker emaljen og forhindrer sensitivitet på grunn av eksponert tannben.
  • Dekke rotflater: En tannlege kan bruke et tetningsmiddel for å fikse problemer med tilbaketrekkende tannkjøtt.
  • Lage en tannbeskytter: Hvis du biter sammen eller gnisser tennene, kan en tannlege lage en tannbeskytter for å hindre deg i å skade tennene mens du sover. Dette kan også hjelpe med smerter i kjeven.
  • Rotfylling: Under en rotfylling fjerner tannlegen den myke massen i den skadede tannen. Dette anbefales for å løse problemer med mye råte eller en sprukket eller fliset tann.

Når skal man oppsøke tannlege?

Du bør oppsøke en tannlege når du opplever sensitivitet i tennene. Dette er også nødvendig hvis du trenger en mer kompleks løsning, for eksempel en tannbeskytter. En tannlege kan også bestemme nøyaktig hvilke tenner som er utsatt for sensitivitet og anbefale en passende behandling eller foreskrive en spesiell tannkrem eller lignende produkt. Til slutt, hvis tennene dine er spesielt sensitive, kan en tannlege planlegge en rotfylling, eller annen avansert prosedyre.

Enten du bare nettopp har begynt å slite med sensitivitet eller alltid har problemer spesielt på vinteren når det er kaldt, er det verdt å besøke tannlegen din og finne en løsning for å bli kvitt smerten din.

Gingivitt, tannkjøttbetennelse

Har du et sunt tannkjøtt? Gingivitt (tannkjøttbetennelse) er vanlig og rammer alle i løpet av livet. Sykdommen er ikke farlig så lenge den oppdages og behandles tidlig.

Så, hva er gingivitt?

I motsetning til periodontitt, så kan gingivitt bekjempes med en god tannhygiene. Det er også en ganske vanlig tilstand. Betennelsen oppstår i kanten av tannkjøttet, og finnes i kronisk og akutt form.

Tannkjøttbetennelse i kronisk form skyldes opphopning av plakk langs tannkjøttet og imellom tennene.
Tannkjøttbetennelse i akutt form kan gjerne skyldes at du har brent deg på noe varm mat, at du har pusset tennene for hardt eller har skrapt deg med f.eks. en negl.

Gingivitt oppstår lett, men forsvinner også som regel lett uten å etterlate spor.

Hovedårsaken til at gingivitt oppstår er vanligvis matrester som blir liggende på tennene langs tannkjøttskanten. Dette legger grunnlaget for dannelse av belegg og tannstein som gir god grobunn for bakterier. Bakteriene fører til betennelse i området og kan også gi hull i tennene. Tannkjøttbetennelse forsvinner ofte etter omhyggelig og regelmessig rengjøring med tannbørste og tanntråd. Hvis tannkjøttbetennelsen ikke behandles med god munnhygiene, vil den hos noen utvikle seg til periodontitt (tannkjøttsykdom).

Hvem kan få gingivitt?

Alle kan få tannkjøttbetennelse, og alle vil oppleve å få tannkjøttbetennelse i korte eller lange perioder av livet. Man er gjerne spesielt utsatt av følgende faktorer:

  • Dårlig munnhygiene
  • Røyking og tygging av tobakk
  • Enkelte legemidler
  • Diabetes
  • Graviditet (på grunn av hormonforandringer)
  • Ødelagte fyllinger
  • Genetisk anlegg

Symptomer på gingivitt

Ved å se på tannkjøtthelsen, kan man finne ut mye om den generelle tannhelsen. Det viktigste å følge med på er om tannkjøttet skifter farge. Skulle tannkjøttet se eller føles annerledes ut og du er bekymret, ta kontakt med tannlegen. Symptomer som kan være tegn på gingivitt, kan være følgende:

  • Tannkjøttet blør regelmessig, spesielt når du pusser tennene eller bruker tanntråd
  • Dårlig ånde
  • Løse tenner
  • Endret farge på tannkjøttet
  • Ømt tannkjøtt
  • Ising i tenner

Skulle tannkjøttet ditt blø regelmessig, men det ikke er noen smerter, bør du uansett dra til tannlegen. Jo fortere man oppdager en tannkjøttbetennelse og får behandlet det, jo fortere blir du kvitt betennelsen og får et friskt tannkjøtt igjen.

Behandling av gingivitt

Første bud for behandling av gingivitt, er så klart å forbedre munnhygienen og rutinene rundt dette med blant annet riktig tannpuss. Det anbefales også å ha regelmessige timer hos tannlegen for å vurdere tannkjøtthelsen din. Tannlegen kan anbefale den beste behandlingen for tilstanden din, og tilby en grundig rens av tennene dine for å fjerne tannstein og plakk.

Røykere bør vurdere å slutte så fort som mulig, da røykeslutt forhindrer tannkjøttbetennelse, men også tannkjøttsykdom.

Lurer du på om du har tannkjøttbetennelse eller andre tannproblemer, ikke nøl med å dra til tannlegen.

Tannkjøttsykdom

Periodontitt, bedre kjent som tannkjøttsykdom, er en betennelse i tannkjøttet som fører til at tennene løsnes fra tannkjøttet. Sykdommen angriper først og fremst støttevevet i tennene. Denne sykdommen rammer mange og skyldes som oftest dårlig munnhygiene. Periodontitt er den vanligste årsaken til tanntap i Norge.

Symptomer på periodontitt (tannkjøttsykdom)

Flere av symptomene på tannkjøttsykdom ligner på symptomene på tannkjøttbetennelse, som blødende og hovent tannkjøtt. Symptomene på periodontitt er:

  • Hovent tannkjøtt
  • Blødende og ømt tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg tilbake
  • Rødt eller blårødt tannkjøtt
  • Stadig dårlig ånde
  • Følelsen av løsere tenner
  • Tannkjøttet mellom tennene er annerledes
  • En følelse av at sammenbittet er mer annerledes enn før

Faktorer som kan fremskynde denne sykdommen kan være blant annet tannsten (dårlig munnhygiene), stress, røyking, visse sykdommer og arv. De fleste symptomene nevnt ovenfor er som regel smertefulle, så du kan oppdage tannkjøttsykdom tidlig. Jo før du går til tannlegen for å sjekkes, dess fortere blir du kvitt mindre tannkjøttproblemer, og dermed unngår periodontitt.

Skulle du ikke ta tak i tannkjøttproblemene, oppstår det en ond sirkel jo lengre du lar sykdommen utvikle seg. Gifter fra visse bakterier i munnen – gjerne fra tannsten/plakk, irriterer vevet rundt tannen. En betennelsesreaksjon kan oppstå da vevet prøver å forsvare seg, som er kroppens naturlige forsvar mot bakteriene og deres gifter. Betennelsen (inflammasjonen) kan også i blant bryte ned tannens feste. Benet rundt tennene kan da trekke seg sakte tilbake, og mer av tannfestet forsvinner. Lommen blir nå sakte dypere, og da har den onde sirkelen startet. Tannsten og flere bakterier får da mer plass. Tannen blir løsere når nesten alt av ben rundt tannen har forsvunnet i sluttfasen. Betennelsen har nå blitt omfattende og vanligvis oppstår det hevelse og verking. En ubehandlet tann med dype lommer blir snart betraktet som et fremmedlegeme av kroppen, og tannen blir støtet ut og løsner. Infeksjonen forsvinner etterhvert når tannkjøttet kan vokse over hullet der tannen var.

Hvordan forebygge periodontitt?

Første bud er en god munnhygiene, puss tennene med en mild tannkrem og en tannbørste med myke børstehår. Bruk også tanntråd for å fjerne plakk og matrester. Regelmessige tannlegebesøk lønner seg også på lang sikt. Hvis du merker flere av symptomene, er det lurt å ta en tur til tannlegen og få avklart om du har tannkjøttsykdom eller andre tannproblemer.

Du må huske at tannbørste og tanntråd fjerner plakk, men ikke for evig, da den gjendannes raskt. Det er viktig å være konsekvent med rutinen du har for munnpleie. Med en god og fast rutine for munnhygienen med tannbørste, tanntråd og rengjøring, reduserer du risikoen for periodontitt.

Røyking og tannhelsen din

En kjent årsak som fremskynder blant annet periodontitt og som gir et dårligere behandlingsresultat er røyking. Røyking påvirker munnens slimhinner, tenner og tannkjøtt. Tannkjøttets blodkar trekker seg sammen ved røyking, som svekker den normale blodtilførselen og øker sjansen for periodontitt. Røyking svekker munnens immunforsvar, men skjuler også symptomene på tannkjøttsykdom da tannkjøttet blør mindre.

Ønsker du å minske risikoen for periodontitt og er fast røyker, anbefales det å slutte.

Husk at friske tenner blør ikke

En tann har ben som dekker nesten hele tannroten. Det er mikroskopiske små tråder som fester roten til ben og tannkjøtt. Det er en følsom overgang til benet som tannkjøttet beskytter. Et friskt tannkjøtt blør ikke ved rengjøring med f.eks. tanntråd. Om plakk da får ligge igjen rundt tennene kan tannkjøttet bli betent. Tannkjøttet får da en mørkere farge, klemmer ikke like godt rundt tannen, er ømt og ikke minst blør mye lettere. Husk derfor at friske tenner hverken er ømme eller blør.

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk kan bli en stor og alvorlig hindring, da tannlegeskrekk kan få deg til å unngå å dra til tannlegen. Tannlegeskrekk, også kalt Odontofobi, kommer gjerne oftest på grunn av smertefulle eller skumle opplevelser hos tannlegen. Det finnes ulike grader av tannlegeskrekk, da noen med tannlegeskrekk kan dra til tannlegen, men de er gjerne da under stor påkjenning. Noen er så redde at de unngår tannlegen uansett hvor mye tannverk eller smerter de har, om de har problemer med spising, utseendet eller andre problemer. Det finnes også de som bare er redde for spesielle deler av tannbehandling, som da kan være f.eks. sprøyter, boring, lukter eller lyder. Andre klarer kanskje ikke skille ut hva de er spesielt redde for, og som er redde under hele behandlingen.

Et fellestrekk for tannlegeskrekk er en redsel for at de kan utsettes for smertefulle opplevelser, som de ikke har kontroll over.

Noen med tannlegeskrekk kan også gjerne unngå situasjoner hvor det kan bli snakk om tannleger eller tannbehandling, også kanskje situasjoner som kan minne de om tannlegen. Foreldre med tannlegeskrekk kan oppleve det som vanskelig og skummelt å følge barnet sitt til tannlegen.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Det er mer enn 70% av de som lider av tannlegeskrekk som kan fortelle om negative erfaringer hos tannlegen, gjerne som oftest i barndommen. Innholdet i erfaringene kan variere, men de har ofte to ting til felles: smerte eller stort ubehag, samt følelsen av å ikke ha hatt kontroll over situasjonen. Noen har møtt på tannleger som har hatt en negativ holdning.
Faktisk er det slik at selv om smertefulle erfaringer i seg selv kan føre til tannlegeskrekk, så øker sannsynligheten for å utvikle problemer drastisk dersom du også føler at du har manglet kontroll i situasjonen.

De som har tannlegeskrekk uten en spesifikk grunn, kan fortelle at de ikke har hatt noen negative erfaringer, men forteller gjerne om foreldre og søsken som er redde, andre medelever eller venner som forteller om grufulle erfaringer de har hatt hos tannlegen. Hvis man lider av flere angstlidelser, kan tannlegeskrekk føye seg inn i angstbildet.

Hvordan kan angsten gi utslag?

Angsten for tannlegen kan gi utslag på mange, forskjellige måter. Et fellestrekk for generell angst er at angsten gjerne melder seg når man blir direkte utsatt for situasjonen. Gjerne lukt, lyder eller bilder, gjerne også når du står fremfor noe du har angst for (i dette tilfellet, tannlegen). Angsten kan aktiveres i større eller mindre grad. Noen kan kjenne på angst bare av å lese dette innlegget, på samme måte kan man få angst og en sterk frykt når man får en innkalling til undersøkelse hos tannlegen. Angst gjenkjennes oftest med kroppslige reaksjoner, som hjertebank, klamme hender, eller pustebesvær. Disse reaksjonene kommer også ofte sammen med katastrofetanker. Tankene er mer eller mindre klare forestillinger om alt som kan gå galt hos tannlegen. Gamle, vonde minner kan gjerne vekkes til live. Dette skaper til sammen et stort ubehag, som man gjerne vil slippe unna og unngå.

Uten hjelp for tannlegeskrekken, kan dette ubehaget og angsten føre til at tannlegetimen utsettes eller avbestilles.

De som skulle bestemme seg for å dra til tannlegen, kan gjerne slite med dårlig søvn i dagene i forveien. Noen kan føle seg syke.

Konsekvensen av tannlegeskrekk

Har man tannlegeskrekk og unngår tannlegen, kan det få store konsekvenser. Det blir en ond sirkel av tannlegeskrekk. Man er redd tannlegen, unngår tannlegen og nødvendig tannbehandling, som fører til dårlige tenner og et enda større behov for tannbehandling. Menneskene med tannlegeskrekk er gjerne fullt klar over sin egen situasjon, som fører til at de skammer seg og holder seg enda mer unna tannlegen. Jo lengre man går uten nødvendig tannbehandling, jo mer redd blir man redd for å høre de dårlige nyhetene (som de gjerne selv er klare over), hvor mange hull eller hvor mye skader man har, og hvor mye det vil koste. Dette er måten man kan havne i en ond sirkel med tannlegeskrekk.

Hva kan gjøres mot tannlegeskrekk?

Først og fremst, hjelper det å være ærlig med seg selv og tannlegen om tannlegeskrekken. Heldigvis, kan tannlegeskrekk behandles. Et fellestrekk for disse behandlingene, er at du kan på en kontrollert måte få hjelp til å utsette deg selv for situasjonene du frykter. Tannlegen kan med et eventuelt samarbeid med en psykolog, utarbeide en plan for hvordan dette skal foregå. En tannbehandling kan da brytes opp i små «steg», hvor man fokuserer på et lite steg av gangen, for å mestre vanlig tannbehandling. Skulle man mene at angsten ikke kan overvinnes, kan man vurdere beroligende medisiner, spør gjerne tannlegene om råd.

I løpet av de siste årene har tannbehandlinger utviklet seg mye, og en tannbehandling er tilnærmet smertefri. Du kan gjerne be om ekstra forklaring på hva som foregår, både før og underveis i behandlingen. Dette gir deg muligheten til å forstå hva som blir gjort, og hvorfor det blir gjort. Dette er med på å gi deg mer kontroll over situasjonen.

Å gå regelmessig til kontroll hjelper til med å unngå problemer. En enkel undersøkelse kan være avskrekkende. Men, desto oftere du kommer til regelmessig undersøkelse/tannrens, jo større er sjansen for at du slipper unna mer krevende behandlinger.

Målet er at de med tannlegeskrekk skal kunne føle seg trygge og godt ivaretatt i tannlegestolen.

 

Etterhvert som vi blir eldre, blir tennene våre gradvis mørkere og mer gule. Dette er vanlig, og kommer ofte av ting som tobakk, å drikke kaffe, te, vin eller for eksempel brus. Tennene kan også bli mørkere/gule av medisiner. På grunn av dette, ønsker mange å bleke tennene sine. Et spørsmål som da ofte dukker opp er: «Er tannbleking farlig»?

Hvis du spør en tannlege, er svaret nei. Tannbleking er ikke farlig, så lenge det gjøres riktig og i samråd med tannlege. Tannbleking er ikke farlig for kroppen din, og anbefales ikke for kvinner som er gravide eller ammer. Før du tyr til tannbleking, snakk uansett med tannlegen din, så dere får utelukket noen ting. For å få mest ut av blekingen med best mulig og tryggest resultat, bør du sjekke følgende:

  • Har du ubehandlede hull eller tannstein?
  • Kan mye av misfargingen fjernes med en skikkelig puss hos tannlegen?
  • Er fyllingene dine i god nok stand til å tåle blekemiddelet?
  • Er tannhalsene og tannkjøttet ditt sunt og friskt?

Når du og din tannlege finner ut av følgende punkter, og tannlegen mener at bleking er greit, kan du gå videre med blekingen. En tommelregel å huske er at gule tenner tar imot blekingen bedre enn brunere tenner. Gråere misfarging som kan komme av f.eks. tobakk (sigaretter, snus, e.l.) får nødvendigvis ikke en dramatisk endring av bleking.

Det anbefales heller ikke for barn eller ungdom under 15 år å bleke tennene, uansett hvilken metode og hvor fristende det er, minstealderen for tannbleking anbefales å være 18 år.

Hvilken type tannbleking er best? 

Det finnes flere typer tannbleking, og det finnes tre hovedtyper. Du kan få tannbleking hos tannlegen i stolen, du kan også få med tannbleking hjem fra tannlegen, med nøye instruksjoner og spesiallaget til deg. Begge disse alternativene kan koste litt, og et billigere alternativ er hjemmebleking.

Hjemmebleking gir ikke det samme resultatet som bleking hos tannlege. Resultatet varer heller ikke lengden, i forhold til tannbleking hos tannlege, som kan vare fra 1-5 år. Hjemmebleking får du kjøpt i vanlig butikk eller apotek, men kjøp kun produkter som er godkjent i Norge, da blekemidler i Norge er strengt regulert, for å være sikker å bruke hjemme. En bivirkning av hjemmebleking kan være irritert tannkjøtt. Hos tannlegen beskytter de tannkjøttet ditt under blekingen, men med hjemmebleking følger det ikke med beskyttelse for tannkjøttet ditt.

Andre former for bleking hjemme kan være å bruke aktivert kull på tennene dine. Denne metoden er ikke bevist for å funke, og du kan risikere å skade tennene dine uten å forhøre deg med tannlege.

De bedre alternativene er så klart bleking hos tannlege og hjemmebleking tilpasset deg fra tannlege. Med tilpasset tannbleking menes det at du får en tilpasset beholder som passer nøyaktig dine tenner og en gel som du tar på tennene dine og lar virke i 30 minutter til en time, alt ettersom hva tannlegen din anbefaler, for at tennene blekes gradvis. Tannkrem som gjør tennene hvitere kan brukes hvis anbefalt fra tannlege for å opprettholde hvitfargen på tennene, men ellers uten bleking, har en slik tannkrem liten til ingen virkning.

Bivirkninger etter tannbleking?

Mange lurer på om det finnes noen bivirkninger etter tannbleking. Det blir ikke nødvendigvis permanenter bivirkninger, men du kan oppleve bivirkninger som skjøre tenner, og tannkjøtt- eller tannverk, ising i tennene kan også forekomme. Tannlegen din kan hjelpe deg med å behandle disse bivirkningene. Ellers er det ikke bevist noen varige skader på din generelle helse etter tannbleking. Har du et overdrevent bruk av tannbleking kan du uansett risikere å skade nervene i tennene, som fører til permanent ising.

For å forhindre misfarging på tennene dine igjen, kan du vurdere å tenke på hva du spiser og drikker, for å unngå misfarging kan man vurdere å spise mindre av typer mat som risikerer å misfarge tennene dine igjen, og drikke med sugerør. Å rense munnen eller pusse tenner etter du har spist er også et godt tips.

Er tannbleking farlig for tannhelsen?

Så lenge du bruker metoder tannlegen din anbefaler, og følger instruksjonene nøye, skal tannbleking ikke være farlig. Skulle du oppleve noen form for bivirkninger eller noe som ikke føles normalt, ta kontakt med din tannlege.

Tannpuss virker like lett som å blunke, og mange ofrer det ikke nok tid. Man kan gjerne tro at det bare er å dra tannbørsten fort over tennene og skylle med vann, så er man ferdig. Så lett er det nok ikke, hvis du ønsker deg rene og friske tenner.

Heldigvis, tar en grundig tannpuss kun 2-3 minutter, som kan virke mye lengre enn det er når man står der og pusser tennene. Uansett, er det verdt det for å oppnå og opprettholde en god munnhygiene. Matrester og bakteriebelegg legger seg som plakk på tennene, og hvis det ikke fjernes, blir det mineralisert og plakken utvikler seg til et hardere belegg, tannstein. Oppstår dette, kreves det en ordentlig tannrens hos tannlege eller tannpleier.

Hvor ofte bør man pusse tennene, og hvorfor?

I følge Norsk Tannpleierforening bør du pusse tennene i minst to minutter. Man skal også pusse tennene minst to ganger om dagen, gjerne tre, en puss etter hvert måltid. Man må i det minste pusse tennene om morgenen etter frokost, og på kvelden etter kveldsmat. Puss gjerne også tungen, da det er massevis av bakterier på tungen. I følge forskning kan god munnhygiene redde deg fra alvorlige sykdommer som hjertesvikt og leddgikt.

Det er viktig å opprettholde god munnhygiene uansett om du er for sen på jobb/skolen, eller om du er trøtt etter en lang dag/fest. Du kommer til å takke deg selv senere.

Hvordan pusser man tennene riktig?

Husk at du har 28-32 tenner, som alle har 5 flater hver. Når tennene pusses, bør du pusse i mellom tennene og tannkjøttet, oppe og nede. Unngår du å pusse tannkjøttet, kan det bli betent. Trykket du har på tannbørsten bør være lett, se for deg at du holder en penn eller blyant. Det samme trykket du ville brukt der, bør du ha på tannbørsten også. Da slipper du at tennene og tannkjøttet slites. Pusser du for hardt, kan det resultere i at tannkjøttet kan trekke seg tilbake, tannemaljen kan pusses vekk og kan gi følsomme tannhalser.

Du bør også bruke en myk børste, da en myk børste er mer skånsom mot tennene.

Når du pusser tennene, kan du gjerne pusse slik:

  • Puss forsiden på tennene i overkjeven og deretter forsiden på tennene i underkjeven.
  • Puss så baksiden av tennene i overkjeven og baksiden av tennene i underkjeven.
  • Puss til slutt kinntennenes tyggeflater.
  • Eventuelt kan man også pusse tungens overflate.

Hvor ofte burde man bytte tannbørste?

Du bør bytte tannbørste når den begynner å vise tegn på slitasje f. eks. når børstehårene begynner å stritte i forskjellige retninger. Ved normal bruk kan du regne med at en tannbørste holder ca. 3 måneder.

Hvis du bruker en gammel tannbørste så vil den ikke rengjøre tennene like effektivt som den var ny, uansett om du har riktig pusseteknikk. Gammel tannbørste kan også ha for mange bakterier. Disse bakteriene kommer fra munnhulen, men også miljøet rundt. Derfor kan det hende at bakterier som ikke vanligvis finnes i munnhulen fester seg til tannbørsten. Spesielt hvis du tar med tannbørsten din når du er ute og reiser. Slike bakterier øker risikoen for sykdommer. Det er dermed ikke bare dårlig bust på tannbørsten som gjør at du bør bytte tannbørste ofte. Du skal også egentlig bytte tannbørste etter en forkjølelse eller influensa også.

Fluor og tanntråd for god tannpuss?

Mange tenker sikkert at det ikke er nødvendig å bruke tanntråd, men det er det. Tanntråd og tannpirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Tanntråd fjerner plakk og matrester som har festet seg mellom tennene, og de stedene hvor tannbørsten ikke kommer til. Ved hjelp av tanntråd får man fjernet matrester først og fremst i tannmellomrommene, men også under tannkjøttranden. Riktig bruk av tanntråd bidrar til viktig tannpuss.

Fluor finnes i en god del tannkremer, og i munnskyll. Fluor er viktig å ikke skylle etter en tannpuss. En typisk feil mange gjør er å skylle munnen etter tannpuss. Det er viktig å ikke gjøre dette, da mister man full effekt av tannpastaen.