Innlegg

At god tannhelse er viktig er ingen hemmelighet, men visste du at det fantes tannleger allerede for over 9.000 år siden? Arkeologiske funn i India viser at det med stor sannsynlighet ble utført odontologiske behandlinger med blant annet bor og andre instrumenter, men hvilke kunnskaper de utøvende faktisk satt inne med på den tiden vet man ikke med sikkerhet. Borene var hånddrevne, og med tanke på mangelfull eller ingen bedøvelse kan man bare forestille seg hvordan en tur i stolen må ha artet seg for pasienten.

Heldigvis har tannlegekunsten utviklet seg betraktelig siden da, både teknologisk og medisinsk, og ikke minst har kunnskapene hos tannlegene økt betraktelig.

Når kom de første protesene

Likevel er det imponerende at man allerede for flere tusen år siden faktisk forstod at vondt i tennene var noe man kunne gjøre noe med – og gjorde det. Riktignok tok det noen tusen år før etruskerne oppfant det første gebisset, satt sammen av dyretenner, og egypterne oppdaget at de kunne sette sammen en tannbro ved hjelp av gulltråd. Japanerne brukte tre til sine tannproteser, men det var ikke spesielt vellykket da treverk har en tendens til å råtne under fuktige forhold. Som en munnhule gjerne er. Fordelen derimot var at tre var lett tilgjengelig, rimelig og enkelt å forme.

På slutten av 1700-tallet begynte man så smått å produsere tannproteser i porselen, hvilket man fortsatt gjør den dag i dag.

Hull i tennene

Selv om det tidlig ble eksperimentert i det å skifte ut tenner eller utvikle gebiss og proteser, har folk gjennom alle tider alltid vært klar over at det å forebygge har vært en bedre idé enn å gripe fatt i problemet i ettertid. Riktignok visste man ingenting om verken bakterier eller hvilken påvirkning de kan ha hatt på tennene, men de har tydeligvis forstått at det å holde tennene så rene som mulig må ha bidratt til at de også holdt lenger. Både arabere og indere var tidlig ute og lagde tannbørster av kvister de la i bløt slik at fibrene spredte seg og kunne brukes som en slags børste.

Skulle uhellet likevel være ute, og man fikk hull i tennene, visste man også råd for det. Som tidligere nevnt boret de hull i tenner allerede for 9.000 år siden, og disse hullene måtte selvfølgelig også tettes med noe. I første omgang er det nærliggende å tro det hadde en smertelindrende effekt fremfor å stanse utviklingen av hullet videre, og det er funnet kranier med plomber i tennene laget av forskjellige vokstyper, blant annet bivoks.

Det er først i nyere tid man begynte å eksperimentere med forskjellige legeringer i plombene, og alt fra bly til tinn er brukt, men det beste – og mest fornemme gjennom tidene – har vært gull. De første amalgamfyllingene som vi kjenner dem kom først tidlig på 1800-tallet, og ikke sjelden besto de av kvikksølv i en eller annen legering med tinn, kobber eller sølv. Plomber av plast så dagens lys i 1960-årene, og det er disse som fortsatt brukes i dag, dog i betraktelig videreutviklet varianter.

Bedre utdannet

Samtidig med den teknologiske utviklingen innen tannlegeyrket har også den rent akademiske delen utviklet seg betraktelig. Der man for bare noen få hundre år siden var selvlært, og på en eller annen måte hadde skaffet seg det nødvendige utstyret, er det å bli tannlege i dag en lang og omstendig prosess. Odontologistudiet er femårig utdannelse som gir en mastergrad, og mange velger å bygge videre innen forskjellige fagområder og blir spesialister. Alle praktiserende tannleger i Norge i dag er underlagt en offentlig godkjenningsordning, og er tildelt autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!