Innlegg

Tenner og overtro

Tenner og overtro - Glomma Tannklinikk Fredrikstad

Vi kjenner vel alle til tradisjonen med å legge nyfelte barnetenner enten i et glass vann eller under hodeputen, hvor de så på magisk vis omdannes til klingende mynt, gjerne hjulpet litt på vei av tannfeen. Akkurat hvor denne tradisjonen stammer fra vet man ikke med sikkerhet, men den blir beskrevet allerede i tidlig middelalder, og har sannsynligvis ingenting med feer å gjøre i det hele tatt.

Nevnt i Eddasagaen

Allerede de gamle nordmennene i sagatiden gjorde mye ut av den nyfødtes første tann, og utbruddet var en familiebegivenhet som har satt sitt preg på skikker vi fortsatt kan finne rester etter den dag i dag.

Den lille eieren av den nye tannen fikk ofte en tanngave, et såkalt «tannfé». Det kan ha vært et sverd, en liten ring eller, som blant rike mennesker, en slave, og da helst født samtidig.

I en av Eddavisene, «Grimmesmaal», blir det fortalt at Frøy fikk Alvheim i tann, og Haakon jarl skulle ha fått sin slave, Kark, på samme måte, og som vi vet drepte Kark til sist jarlen.

Gårder og navn på kuer

Det er også kjent fra middelalderen at hele gårder ble gitt bort på denne måten, og rester av disse skikkene eksisterer fortsatt i flere bygder i blant annet Østerdalen og Telemark. Noen steder gir de barnet en ku, og kua får samtidig ofte et navn som passer til anledningen. Tann Rosa er et eksempel på et slikt «tanngavenavn», og som en kuriositet kan det nevnes at slike kunavn fortsatt finnes også der skikken ikke lenger er kjent eller praktiseres.

Blant finnene i nord får barnet ofte et lam med horn eller et reinsdyr når den aller første tannen bryter frem, og det finnes fortsatt spor etter denne skikken også på Island og i de nordlige delene av Sverige.

Tenner som status

Til tross for middelalderens dårlige tannhelse skulle man faktisk tro at det å ha sine egne tenner i behold ville være en form for statussymbol i seg selv, men slik var det ikke. Det var betraktelig større status å ha falske tenner, enten i form av gebiss, som faktisk i høyere kretser var en populær konfirmasjonsgave(!), men det aller beste var å ha gulltenner. Gulltenner var tegn på stor rikdom og velstand, samtidig som det var lett å se at eieren var en holden person med mange midler. Ulempen var at man dessverre var betraktelig mer utsatt for overfall, i verste fall kunne man bli drept for gulltennene sine.

Tidlige gebiss

Mange gebiss ble produsert av dyretenner, men også mennesketenner ble benyttet. Alt ettersom hva som var mest praktisk, og ut fra hva man til enhver tid hadde tilgjengelig. Hvis kjøperen var veldig rik kunne man også kjøpe tenner som fortsatt satt i munnen på andre mennesker, og ikke rent få slaver måtte bøte med tennene sine til fordel for en rikmanns gebiss. Vi kan bare forestille oss hvilke lidelser enkelte slaver måtte gjennomgå, ene og alene fordi noen hadde kjøpt tennene deres til bruk i gebiss. Videre kan vi med skrekkblandet fryd tenke oss hvor ekkelt det må ha vært å få trukket tennene ut på døde mennesker, for så å selv putte dem i munnen i form av et gebiss.

Heldigvis er det ikke slik lenger, og gebiss i dag blir laget spesielt for hver enkelt munnhule av materialer som både er egnet og tilpasset dette. Dog vil det vel være det enkleste å unngå behovet for gebiss, eller løstenner generelt, noe regelmessige tannlegebesøk vil definitivt kunne bidra til å forebygge. Og for ikke å glemme tannpussen. Det enkleste er gjerne det beste, og god tannhygiene starter hjemme.

Ønsker du å bestille time?

Ta kontakt med oss ved å fylle ut kontaktskjema, ring oss på 69 16 90 90 eller send en SMS til 90 63 77 78!

God tann- og munnhygiene er viktig

God tann- og munnhygiene er viktig - Glomma Tannklinikk

At det til enhver tid er viktig å holde tennene og hygienen generelt i munnen i orden er det vel ingen tvil om, og de underliggende årsakene til dette burde også være forholdsvis opplagte for de aller fleste. Ut over et pent smil vil god tann- og munnhygiene bidra til å motvirke dårlig ånde, som faktisk kan være et tegn på bakterievekst i munnhulen, det vil også kunne bidra til å motvirke potensielt livstruende sykdommer andre steder i kroppen.

Kan være farlig

Et kariesangrep på tennene kan i ytterste konsekvens føre til at uønskede bakterier kan trenge inn i kroppen hvor de så kommer inn i blodbanene, hvoretter de sprer seg til andre organer hvor de etablerer såkalte bakteriekolonier og formerer seg, for så å skape betennelsestilstander. Det finnes helt konkrete eksempler på at dårlig tannhygiene (hull) har ført til etablering av betennelse i både lever og lunger, med lange behandlinger med antibiotika som resultat, og ikke minst, lange sykehusinnleggelser og rekonvalesens i etterkant.

God munnhygiene viktig

Derfor er det ekstremt viktig å så langt det er mulig sørge for god hygiene i munnhulen, og regelmessig oppsøke tannlege for både ettersyn og vedlikehold dersom dette skulle være nødvendig. En slags «periodisk kontroll» om du vil, slik at man hele tiden ligger i forkant av eventuelle sykdommer og råteangrep på tennene.

Hvor ofte det er nødvendig at man går til kontroll hos tannlege kan variere veldig, og vurderes gjerne ut fra historikk og tidligere behandlinger. Har man gått regelmessig til tannlege i årevis uten det har vært noe å sette fingeren på, kan det holde med å gå hvert annet år, men det anbefales at man sjekker seg årlig. Er man eldre, i en risikogruppe eller generelt har slitt med dårlig tannhelse, kan det være nødvendig med kontroller så ofte som hvert halve år, eller kanskje enda oftere hvis man er i et behandlingsforløp.

Velger bort tannhelsen

Dessverre er det mange som fravelger regelmessig kontroll av tennene, og dette kan ha flere årsaker. To av hovedårsakene er gjerne at man er engstelig i forhold til tannleger generelt (tannlegeskrekk), eller fordi man synes det rett og slett er for dyrt. I Norge i dag har man ikke de samme støtteordningene til tannbehandling som ved annen medisinsk behandling, og hvis man har hatt god tannhelse lenge er det lett å la vær å oppsøke tannhelsetjenester med mindre det er direkte nødvendig, som ved for eksempel man opplever ising i tennene eller på annen måte merker noe er galt.

Glemmer det, rett og slett

En annen ting er at så lenge man ikke føler verken ubehag eller på annen måte smerter, så tenker man rett og slett ikke over at det kan være nødvendig med en sjekk, og man glemmer det rett og slett. Å oppsøke tannlege for ettersyn er frivillig, og man blir ikke nødvendigvis innkalt heller, i hvert fall ikke dersom man er voksen, og allerede har ignorert tidligere henvendelser.

Selv om de fleste tannklinikker i dag har elektronisk journalføring med automatiserte innkallelser eller påminnelser, er det likevel opp til hver enkelt å følge opp disse henvendelsene, og gjør man ikke det risikerer man at de stopper i påvente at man selv tar kontakt for ny avtale. Dette er ikke motvilje fra tannklinikkens side, men en rutine de er pålagt av personvernhensyn (GDPR) hvor det ikke lenger er tillatt å henvende seg til kundemassen uten forhåndsgodkjenning med regelmessig aksept. Hvilket betyr at selv om tannklinikken aldri så mye ønsker å sende deg en påminnelse, kan det være at de rett og slett ikke har lov til det, med mindre man har gitt dem spesifikk tillatelse, som igjen krever man selv følger opp de henvendelsene man allerede har fått.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69 16 90 90 eller send en melding til 906 37 778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hvor ofte bør jeg gå til tannlegen?

Hvor ofte bør jeg gå til tannlegen? - Glomma Tannklinikk Fredrikstad

At god tannhelse er viktig er vel alle enige om, men hvor ofte bør man egentlig gå til tannlegen, og hva bør man gjøre når man først er der? Dette er et spørsmål som sikkert har mer enn ett riktig svar, og det er mange faktorer som spiller inn. Som for eksempel den generelle tannhelsen, alder, kjønn, og eventuell sykdom.

Regelmessig innkalling

Allerede fra tidlig alder blir man regelmessig innkalt til tannlegen for ettersyn, gjerne så ofte som årlig gjennom hele grunnskolen. Deretter kan man kalles inn frem til og med det året man fyller 18, hvor etter man selv må sørge for dette videre i livet. Mange fortsetter da å oppsøke tannlegen for kontroll årlig, men det er ikke alltid dette er nødvendig. I mange tilfeller kan det holde med kontroll hver 18. måned, eller kanskje så sjelden som hvert annet år. Alt ettersom hvor god tannhelse man har i utgangspunktet, kan man godt strekke tiden litt for hver gang man oppsøker en tannlege.

Gode rutiner som ung

Har man fra ung alder lært seg gode rutiner med tannpleie som tannpuss, bruk av tannpirkere og tanntråd, samt skyller regelmessig, og nesten ikke hatt antydning til hull på mange år er det ingen grunn til å gå til tannlegen så ofte som man kanskje skulle tro. Riktignok blir man i skolealder innkalt årlig, men dette er en rutine og fordi tanken bak er å oppdage potensielle tannsykdommer eller hull så tidlig som mulig. Har man imidlertid gått til kontroll jevnlig i årevis uten antydning til uregelmessigheter i munnhulen er det ingen grunn til å anta det skulle oppstå noe i voksen alder heller, så lenge de gode tannhygieniske rutinene ivaretas på samme måte som tidligere.

Oppdages det imidlertid ubehag eller at noe ikke føles riktig i munnen, er det viktig å oppsøke tannlege så snart som mulig for å fastslå hvorvidt det er noe alvorlig på gang, eller om det er noe som bør ordnes for eventuelt å forebygge hull eller annen sykdom i tannkjøttet.

Kort ned på intervallene

Skulle det da vise seg at det er kanskje et hull eller tannstein som er årsaken bør man korte ned på intervallene man oppsøker tannlegen på. Er det et hull eller en betennelse bør man følge opp ofte, kanskje så ofte som hver tredje måned, i en periode for å forvisse seg om at det ikke er noe som utvikler seg.

Det samme gjelder hvis man oppdager medisinske tilstander som påvirker kroppen på en slik måte at det kan ha en innvirkning på tannhelsen. Depressive tilstander, diabetes og forskjellige mage- og tarmlidelser er eksempler på sykdommer som kan ha en slik effekt, eller det kan være medisinene man får mot dem.

Spør tannlegen

Er man i tvil er det ingenting i veien for å spørre tannlegen om hvordan de mener man bør forholde seg, for det er svært mange individuelle faktorer som spiller inn i hvert enkelt tilfelle, og det finnes ingen egentlig fasit på hvordan man bør håndtere dette.

Har man også lagt seg til vanen med å oppsøke tannlegen regelmessig også i godt voksen alder er det ingenting i veien for å fortsette med det. Selv om mange kanskje synes det er en kostnadsmessig belastning å skulle betale for en kontroll hos tannlegen – selv om det ikke avdekker noe – er det likevel en lav pris å betale for å vite at alt er i orden. Tennene er viktige instrumenter som krever regelmessig ettersyn og vedlikehold for å fungere så optimalt som mulig.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Tann- og munnhygienens historie

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.