Innlegg

Hvordan unngå tannproblemer

Hvordan forebygge tannproblemer og holde tennene dine sunne

Tannhelse er en viktig del av vår generelle helse og velvære. Det å ha sunne tenner og tannkjøtt kan bidra til å forhindre tannproblemer og sykdommer som kan føre til mer alvorlige helseproblemer. Her er noen tips for å forebygge tannproblemer og holde tennene dine sunne.

Børst tennene regelmessig

Børsting av tennene er en av de viktigste tingene du kan gjøre for å opprettholde god tannhelse. Det anbefales å børste tennene to ganger om dagen, i minst to minutter hver gang. Bruk en myk tannbørste og en fluoridholdig tannkrem for å fjerne plakk og matrester fra tennene og forhindre tannråte.

Bruk tanntråd og munnvann

Tannbørsting alene kan ikke fjerne all plakk og matrester som befinner seg mellom tennene. Derfor er det viktig å bruke tanntråd eller en interdentalbørste for å rengjøre mellom tennene og langs tannkjøttlinjen. I tillegg kan munnvann bidra til å drepe bakterier og forhindre tannkjøttbetennelse.

Spis et sunt kosthold

Et sunt kosthold som er rikt på frukt og grønnsaker, og lavt på sukker og stivelse, kan bidra til å forhindre tannråte og andre tannproblemer. Unngå mat og drikke som er høyt i sukker og syrer, da disse kan bryte ned tannemaljen og føre til hull i tennene.

Begrens snacks mellom måltider

Hyppig snacksing mellom måltider kan føre til økt risiko for tannråte og tannproblemer. Unngå å spise sukkerholdige snacks og drikke mellom måltider. Hvis du føler deg sulten mellom måltider, velg sunne alternativer som frukt eller grønnsaker.

Gå til tannlegen regelmessig

Selv om du har god munnhygiene hjemme, er det fortsatt viktig å gå til tannlegen regelmessig. Tannlegen kan sjekke tannproblemer og tannkjøttsykdommer og gi deg profesjonell rengjøring. Gå til tannlegen minst en gang i året, eller mer hvis du har spesielle behov.

Bruk beskyttelse ved idrett og aktiviteter

Hvis du driver med idrett eller andre aktiviteter som kan skade tennene dine, er det viktig å bruke beskyttelse. Bruk en munnbeskytter eller hjelm for å beskytte tennene mot støt og slag.

Unngå tobakk og alkohol

Tobakk og alkohol kan bidra til tannproblemer og tannkjøttsykdommer. Røyking og bruk av snus kan føre til tannkjøttbetennelse, tannråte og tannkjøttsykdommer. Alkohol kan også bidra til tannkjøttbetennelse og tannråte. Unngå tobakk og alkohol for å opprettholde god tannhelse og generell helse.

Glomma tannklinikk

Hva er best av elektrisk og manuell tannbørste?

Helt siden mennesket oppdaget nytten av tannpleie har vi stadig funnet nye metoder å rense tennene på. Det antas at de første menneskene holdt tennene sine rene ved å tygge på trevler de fant i naturen samt ved å tygge på kvae. Etter hvert ble de første tannbørstene oppfunnet ved å sette en bust på en pinne, som deretter ble brukt til å rengjøre tennene og munnhulen med. Ikke så ulikt de tannbørstene vi kjenner i dag, bortsett fra at dagens tannbørster stort sett lages av syntetiske materialer.

Utformingen av de første tannbørstene var både enkle og effektive. Bust festet på en liten pinne som enkelt kunne manøvreres rundt i munnhulen slik at matrester og bakterier lett kunne fjernes for å oppnå ønsket munnhygiene.

Siden da har utformingen endret seg forholdsvis lite, og prinsippet har vært det samme i minst tusen år. Utformingen har vist seg å fungere godt, og utover små endringer i materialet har det ikke vært nødvendig med de helt store utviklingene. Inntil de siste årene.

Elektrisitetens inntog

Etter elektrisiteten ble oppfunnet skjedde det mange revolusjonære endringer på det meste man tidligere omga seg med. Stearinlysene ble skiftet ut med glødepærer, vedovnene ble skiftet ut med komfyrer, og ikke overraskende ble det også forsket på elektrifisering av tannpleien.

Mange kuriose løsninger ble introdusert, og til sist endte man opp med en elektrisk tannbørste som faktisk fungerte. Spesielt da man fant håndholdte batteridrevne løsninger ble det fart i sakene, og i dag finnes det flere varianter av elektriske tannbørster man kan velge blant, og stadig flere skaffer seg nå også en slik.

Men hva er best?

Det finnes fordeler og ulemper med både manuelle og elektriske tannbørster, så det å slå fast at det ene er bedre enn det andre byr på en del utfordringer. Siden manuelle tannbørster kommer i forskjellige utforminger og med varierende hardhet på busten har de selvfølgelig også hver sine bruksområder som dekker forskjellige behov hos den som bruker den.

Har du for eksempel ømtålig tannkjøtt vil en bløt børste være bedre enn en hard, samtidig som en hard børste i enkelte tilfeller vil rengjøre tennene bedre under gitte forutsetninger.

Man ser det samme med elektriske tannbørster, og med en god grunnpakke kan man tilegne seg bedre og mer tilpassede børstehoder ut fra de samme kriteriene som ved manuelle tannbørster.

En av hovedforskjellene er imidlertid frekvensen på børstingen som er betraktelig bedre ved bruk av en elektrisk tannbørste fremfor en manuell. Der man tidligere snakket om tjue til tretti børstebevegelser per side før man skiftet kan en elektrisk tannbørste uten problemer utføre samme bevegelsen opptil flere tusen ganger på samme tid.

Varierende mønster

Ved bruk av manuell tannbørste bestemmer man selv hvilket mønster man ønsker å børste etter. Være seg frem og tilbake, opp og ned, eller på kryss og tvers. En elektrisk tannbørste kan alt dette også, pluss den kan rotere, noe som har vist seg spesielt effektivt når man børster langs tannkjøttet.

Alt i alt avhenger det hele av hva som passer best for deg og hva du selv foretrekker, men det finnes forskning som tilsier at ved bruk av elektrisk tannbørste får du et bedre resultat enn hvis du bruker en manuell.

Men også her er det unntak, noe som ofte henger sammen med at selv om tannbørsten er elektrisk, avhenger det også mye på at du faktisk bruker den i hele munnhulen og ikke overser noe.

En tann som ikke rengjøres regelmessig vil uansett være mer utsatt for plakkdannelse og eventuelt hull, samme hvilken tannbørste du har.

Les mer på bloggen vår her.

Hvordan bearbeide tannlegeskrekken?

Tannlegeskrekk, også kjent som odontofobi, er en vanlig frykt som mange mennesker opplever når det gjelder å besøke tannlegen. Det er anslått at mellom 9% og 20% av voksne i Vesten har tannlegeskrekk, selv om det kan variere fra land til land.

Hva er tannlegeskrekk?

Det kan være en svært intens følelse av angst eller panikk som kan hindre en person i å gå til tannlegen, selv når det er nødvendig. Årsakene til tannlegeskrekk kan være mange, men ofte er det assosiert med tidligere negative opplevelser hos tannlegen, frykt for smerte eller kontrolltap. Folk som lider av tannlegeskrekk kan unngå å besøke tannlegen i årevis, noe som kan føre til alvorlige tannproblemer og komplikasjoner.

Kommunikasjon

Heldigvis finnes det flere måter å håndtere tannlegeskrekk på. Først og fremst, er det viktig å ha god kommunikasjon med tannlegen din. Snakk med tannlegen om frykten din og be om at de tar ekstra hensyn og forsikrer deg om at de vil gjøre alt for å gjøre besøket så behagelig som mulig. Det kan også være nyttig å få informasjon om prosedyren før besøket, slik at du vet hva du kan forvente.

Mentale forberedelser

Å forberede seg mentalt på besøket kan også hjelpe. Dette kan du gjøre ved å tenke gjennom hva som gjør deg engstelig og å komme opp med måter å håndtere det på. Det kan være å lytte til musikk eller lese en bok for å distrahere deg fra situasjonen.

Det finnes også alternative behandlingsmetoder som å bruke avslappende pusteteknikker og progressive muskelavslappende øvelser. Avslappende medisiner som beroligende midler kan også benyttes.

Øvelse gjør mester

Jo mer du besøker tannlegen, jo mer vant vil du bli til situasjonen og jo mindre sannsynlig er det at du vil oppleve tannlegeskrekk.

Prøv å assosiere positive opplevelser med tannlegebesøk, for eksempel å belønne deg selv etter et vellykket besøk eller å gjøre ting du liker etter besøket.

Det viktigste å huske på er at tannlegeskrekk er vanlig og at det finnes måter å håndtere det på. Det er viktig å oppsøke hjelp hvis frykten hindrer deg i å ta vare på tennene dine. Å ha god munnhygiene er viktig for å unngå tannproblemer og for å ha god allmenntilstand.

Ønsker du lese mer om arbeidet vårt? Se bloggen vår her.

Glomma tannklinikk

Når en tannprotese er siste utvei

Hvis uhellet skulle være ute og tennene dine er skadet eller du er blitt tannløs, kan tennene erstattes med en tannprotese, også populært kalt gebiss.

Mange føler det er flaut og nedverdigende å be om en tannprotese. En tannprotese er imidlertid rimeligere og enklere enn å reparere ødelagte og skadde tenner. Det anslås at så mange som 4 til 5% av befolkningen har en kunstig tann, enten i form av en bro, eller hel eller delvis protese.

Hvordan fungerer en tannprotese?

En protese lages vanligvis enten som en helprotese eller delprotese. Helprotese brukes når alle tenner i enten over- eller undermunnen mangler, og en delpotese når individuelle tenner må erstattes.

Hvordan en protese settes opp er avhengig av hvilken protese som skal brukes. Der en helprotese kan festes ved hjelp av trykknapper eller implantater, holdes en delprotese på plass ved hjelp av egne tenner.

Hvem bør bruke tannprotese?

Hvis du har mistet noen av tennene dine, eller de er skadet, kan det hende du trenger en protese. Det kan skyldes at du har skadet tennene i en ulykke og/eller tannsykdom.

Dersom tannlegen ikke lager protesen selv, vil du bli henvist til en spesialist med dette som fagområde. Dette kan også skje i de tilfeller det bare vurderes om du trenger en protese, eller om tannskaden eventuelt på annen måte kan repareres.

Hvor lenge varer en tannprotese?

Hvor lenge en tannprotese varer er avhengig av en rekke faktorer, derav hvilken protese du har, hvor flink du er med vedlikehold og hvor hurtig kjevekammen endrer seg. Protesen festes utenpå tannkjøttet, og det er naturlig at dette vil begynne å krympe med årene. Da bør protesen korrigeres så den passer igjen.

I utgangspunktet kan en delprotese vare mellom seks og ti år, mens en helprotese vanligvis krever hyppigere justering (avhengig av tannkjøttet ditt).

Hva koster en slik protese?

Prisen på en protese avhenger av flere faktorer. Blant annet hvilken type protese du trenger og om du kan være berettiget til å motta tilskudd. Tannlegen kan derfor først gi deg et prisoverslag når du er undersøkt og det foreligger en vurdering om hva som vil være den beste løsningen.

Prisen ligger vanligvis mellom 3500 til 11000kr.

Hvordan vedlikeholder jeg tannprotesen best?

Det er viktig med godt vedlikehold slik at protesen holder slik den skal – på lik linje med vanlige tenner.

Når du skal rengjøre protesen, er det best å ta den ut slik at du kan nå alle kriker og kroker. Noen få matrester kan sette seg under protesene, og vi anbefaler at du børster det hver morgen og kveld. Eventuelt etter måltider også. Du pusser protesene med en spesiell protesebørste og et godt rengjøringsmiddel, noe klinikken vil veilede deg med.

Fortsett å gå til tannlegen

Det er viktig å opprettholde den gode rutinene med regelmessig tannlegebesøk, selv om du har en hel- eller delprotese. Ved delprotese har du fortsatt resten av tennene dine – som fortsatt trenger ettersyn og eventuelt behandling. Ved helprotese er det viktig med jevnlige sjekker for å forsikre at den sitter som den skal, og at det ikke har oppstått komplikasjoner i munnhulen ved bruk av denne.

Moderne tannproteser er svært godt laget, og det er nesten ikke mulig å skjelne mellom en protese og ekte tenner.

Bestill time hos oss her.

Det første tannlegebesøket

Det første tannlegebesøket

Det å besøke en tannlege for aller første gang kan unektelig oppfattes som en skremmende opplevelse for de minste barna, men med forholdsvis noen få og enkle teknikker kan dette unngås, og barnet vil utvikle et sunt og godt forhold til det å gå til tannlegen.

Spesielt i de tilfellene hvor foreldrene har utviklet en aversjon mot det å gå til tannlegen vil barna plukke opp disse signalene, og uten å vite hvorfor selv også utvikle en frykt mot dette.

Utvikler seg til fobi

Dessverre er det ofte slik at når det snakkes om tannleger, så er det de verste skrekkhistoriene som fortelles, og jo verre en historie er, jo bedre er den.

Da er det fort gjort å være uomtenksom, og ikke tenke over hvem som lytter med, og selv svært små barn både forstår hva som sies, og tyder ut fra tonefallet hva som blir sagt. Og når foreldrene har en negativ innstiling til det å gå til tannlegen, så er det en viss sannsynlighet for at barna utvikler det samme.

Begynn tidlig med tannpuss

Babyer utvikler gjerne de første melketennene allerede rundt seksmåneders alderen, og dette er da også tiden for å begynne med tannbørsting og kanskje også allerede planlegge det første tannlegebesøket.

Tannbørstingen bør skje med myk børste som ikke føles ubehagelig for barnet slik at det tidlig venner seg til det å ha god munnhygiene. På samme måte kan et tannlegebesøk være en fin øvelse, selv om det ikke feiler barnet noe, men rett og slett bare fordi det da vil venne seg til å være hos en tannlege, og til at noen berører både munnhule og tenner uten at det oppfattes som ubehagelig eller på annen måte «farlig».

Bli kjent med tannlegen

Ved det aller første tannlegebesøket kan det være lurt å komme tidlig, slik at barnet får litt tid på seg til å utforske omgivelsene. Kanskje er det gammelt nok til å leke med noe av leketøyet tannlegen har i venterommet, eller ta med noe hjemmefra.

Informer også klinikken på forhånd at det er første tannlegebesøk, og i mange tilfeller vil da en tannpleier ta seg litt ekstra tid til å snakke litt med barnet slik at det føler seg trygg på dem som arbeider der.

Beholde roen under tannlegebesøket

Skulle man som forelder ha motforestillinger mot det å gå til tannlegen er det svært viktig man konsentrerer seg om å beholde roen under hele besøket. Barn har en særegen evne til å lese foreldrenes mimikk, og vil hurtig forstå at mor eller far er engstelig, men ikke forstå hvorfor.

Dette kan påvirke barnet negativt slik at det utvikler en ubegrunnet – og for barnet uforståelig – frykt for situasjonen, og dette kan være første skritt på veien mot å utvikle tannlegeskrekk på et senere tidspunkt i livet.

Behandle egen tannlegeskrekk

Hvis man som forelder allerede har tannlegeskrekk kan det faktisk være til stor hjelp om denne blir behandlet før barnet introduseres til sin første tannbehandling. Hvis hele tannlegebesøket oppfattes som en hvilken som helst annen dagligdags handling og som den naturligste ting i verden, vil barnet oppfatte situasjonen slik at det ikke er noe hverken spesielt eller skummelt med det å gå til tannlegen, ja faktisk kan det være en både positiv og morsom opplevelse, noe som vil være gull verdt senere i livet.

Snakk gjerne med tannklinikken i forkant og be om råd om hvordan de ønsker du som forelder skal oppføre deg, og om det er noe du bør gjøre for å forberede barnet på hva som skal skje.

Ønsker du å bestille time?

Ta kontakt med oss ved å fylle ut kontaktskjema, ring oss på 69 16 90 90 eller send en SMS til 90 63 77 78!

Hva er egentlig en rotfylling?

Hva er egentlig en rotfylling?

Til tross for moderne metoder og tilnærmet smertefrie behandlingsformer er det fortsatt mange som forbinder det å skulle gå til tannlegen med, om ikke direkte smerte, så i hvert fall med en viss form for ubehag. Mye av dette ligger nok mer på det psykiske plan enn det fysiske, og i de aller fleste tilfellene er denne frykten totalt ubegrunnet.

Derimot er det å gå regelmessig til tannlegen blitt en nødvendighet for de fleste av oss, om ikke annet bare for å fastslå at alt er som det skal være. Hvilket det som regel også er.

Men iblant må tannlegen til med ytterligere behandling enn bare en undersøkelse, og blant de behandlingene som har ord på seg for å være særdeles smertefulle finner man den så mye omtalte rotfyllingen. Ikke bare høres den skummel ut, den har et snev av mystikk og frykt over seg, og skrekkhistoriene florerer blant de som har gjennomført en slik behandling.

Hva er årsaken?

For at det skal bli aktuelt å gjennomføre en rotfylling er det visse kriterier som må legges til grunn først. Tannlegene utfører ikke dette for moro skyld, da det er både komplisert og krever en del utstyr for å få det til.

Den hyppigste årsaken til at det må utføres en rotfylling er som regel en såkalt tannmargsbetennelse. Tannmargsbetennelser oppstår hovedsakelig i to versjoner, en akutt og en kronisk, som begge kan gi smerter i forskjellig grad. Akutt tannmargsbetennelse gir gjerne sterkere smerter på et tidligere tidspunkt enn den kroniske, som heller gir ømhet med stadig økende smerter over tid.

I begge tilfellene er det snakk om betennelse i tannmargen som befinner seg i rotkanalen i tennene, og som kan spre seg videre ut i vevet som omgir tannen og i benvevet tannen er festet til i kjeven. Tannmargsbetennelse er infeksjonsbetinget og forårsakes av bakterier som kommer til i tannmargen. Enten via åpninger i tannkjøttet eller gjennom hull i tennene.

Komplisert behandling

For å utbedre en tannmargsbetennelse er det flere måter det kan gjøres på. I enkelte tilfeller kan det holde med betennelsesdempende medikamenter, litt avhengig av mengden bakterier og betennelse. Nytter ikke dette, må det en rotfylling til.

En rotfylling utføres kort fortalt på den måten at tannlegen går inn til det betente vevet, enten i tannmargen eller tannkjøttet, og simpelthen fjerner dette. Har man utpreget tannmargsbetennelse hvor nervesystemet er dødt eller skadet, vil man nesten ikke merke behandlingen som utføres. Heller ikke uten bedøvelse. Dog er bedøvelse vanlig, og settes i de aller fleste tilfeller.

Etter å ha kommet inn til de betente partiene inne i rotkanalen fjernes disse med en helt spesiell type filer beregnet til dette. Under denne behandlingen benyttes det sterilt utstyr og det skylles hyppig med bakteriedrepende væske for å forhindre at eventuelle bakterier overlever behandlingen, og for å forhindre at nye kommer til.

Når all betennelse og eventuelt dødt vev er fjernet fylles rotkanalen med et materiale som både virker antiseptisk og forseglende slik at ikke nye bakterier kommer til på et senere tidspunkt. Avslutningsvis restaureres overflaten av tannen med en krone eller regulær fylling som ved behandling av hull i tennene.

Hva er revisjonsbehandling?

En gang iblant hører man ordet revisjonsbehandling i forbindelse med rotfyllinger, og dette betyr i korte trekk at behandlingen til en viss grad må gjøres om igjen. Årsaken til dette kan være flere, men vanligvis er det hvis det oppstår nye bakteriekulturer i vevet omkring tannroten, eller det kan være mistanke om at forseglingen ikke enten er gjort godt nok eller på annen måte har løsnet.

Dette er heldigvis svært sjelden og langt fra så omfattende å rette på som selve behandlingen var.

Tann- og munnhygienens historie

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.

Tannlegekunstens opprinnelse

At god tannhelse er viktig er ingen hemmelighet, men visste du at det fantes tannleger allerede for over 9.000 år siden? Arkeologiske funn i India viser at det med stor sannsynlighet ble utført odontologiske behandlinger med blant annet bor og andre instrumenter, men hvilke kunnskaper de utøvende faktisk satt inne med på den tiden vet man ikke med sikkerhet. Borene var hånddrevne, og med tanke på mangelfull eller ingen bedøvelse kan man bare forestille seg hvordan en tur i stolen må ha artet seg for pasienten.

Heldigvis har tannlegekunsten utviklet seg betraktelig siden da, både teknologisk og medisinsk, og ikke minst har kunnskapene hos tannlegene økt betraktelig.

Når kom de første protesene

Likevel er det imponerende at man allerede for flere tusen år siden faktisk forstod at vondt i tennene var noe man kunne gjøre noe med – og gjorde det. Riktignok tok det noen tusen år før etruskerne oppfant det første gebisset, satt sammen av dyretenner, og egypterne oppdaget at de kunne sette sammen en tannbro ved hjelp av gulltråd. Japanerne brukte tre til sine tannproteser, men det var ikke spesielt vellykket da treverk har en tendens til å råtne under fuktige forhold. Som en munnhule gjerne er. Fordelen derimot var at tre var lett tilgjengelig, rimelig og enkelt å forme.

På slutten av 1700-tallet begynte man så smått å produsere tannproteser i porselen, hvilket man fortsatt gjør den dag i dag.

Hull i tennene

Selv om det tidlig ble eksperimentert i det å skifte ut tenner eller utvikle gebiss og proteser, har folk gjennom alle tider alltid vært klar over at det å forebygge har vært en bedre idé enn å gripe fatt i problemet i ettertid. Riktignok visste man ingenting om verken bakterier eller hvilken påvirkning de kan ha hatt på tennene, men de har tydeligvis forstått at det å holde tennene så rene som mulig må ha bidratt til at de også holdt lenger. Både arabere og indere var tidlig ute og lagde tannbørster av kvister de la i bløt slik at fibrene spredte seg og kunne brukes som en slags børste.

Skulle uhellet likevel være ute, og man fikk hull i tennene, visste man også råd for det. Som tidligere nevnt boret de hull i tenner allerede for 9.000 år siden, og disse hullene måtte selvfølgelig også tettes med noe. I første omgang er det nærliggende å tro det hadde en smertelindrende effekt fremfor å stanse utviklingen av hullet videre, og det er funnet kranier med plomber i tennene laget av forskjellige vokstyper, blant annet bivoks.

Det er først i nyere tid man begynte å eksperimentere med forskjellige legeringer i plombene, og alt fra bly til tinn er brukt, men det beste – og mest fornemme gjennom tidene – har vært gull. De første amalgamfyllingene som vi kjenner dem kom først tidlig på 1800-tallet, og ikke sjelden besto de av kvikksølv i en eller annen legering med tinn, kobber eller sølv. Plomber av plast så dagens lys i 1960-årene, og det er disse som fortsatt brukes i dag, dog i betraktelig videreutviklet varianter.

Bedre utdannet

Samtidig med den teknologiske utviklingen innen tannlegeyrket har også den rent akademiske delen utviklet seg betraktelig. Der man for bare noen få hundre år siden var selvlært, og på en eller annen måte hadde skaffet seg det nødvendige utstyret, er det å bli tannlege i dag en lang og omstendig prosess. Odontologistudiet er femårig utdannelse som gir en mastergrad, og mange velger å bygge videre innen forskjellige fagområder og blir spesialister. Alle praktiserende tannleger i Norge i dag er underlagt en offentlig godkjenningsordning, og er tildelt autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Hvorfor er det viktig med god tannhelse blant de eldre?

At det er viktig med god tannhelse burde være godt kjent for de fleste, men i motsetning til hva mange tror er det enda viktigere for eldre. For der dårlig eller mangelfull tannhelse hos barn, unge og voksne generelt stort sett bare medfører plager som tannsmerter og et lite tiltalende smil, kan dårlig tannhelse blant eldre faktisk føre til alvorlige plager som blant annet sykdom og i verste fall døden.

Stadig flere eldre beholder tennene sine

Der mange eldre tidligere fikk erstattet de opprinnelige tennene sine med proteser er det stadig flere som beholder dem, hvilket krever kontinuerlig oppfølging og vedlikehold, noe de eldre kanskje ikke lenger er i stand til da de ofte får funksjonsnedsettelser i munnen på lik linje med resten av kroppen.

Spesielt eldre som har vært utsatt for blant annet slagtilfeller kan helt eller delvis miste motorikken i munnhulen slik at de ikke har den samme spyttproduksjonen som tidligere, og ikke selv kan ivareta den nødvendige tannpleien de har bruk for.

Bakteriedannelser i munnhulen

I slike tilfeller vil det kunne utvikle seg uønskete bakterier i munnhulen som igjen vil kunne føre til betennelser som i verste fall kan spre seg til andre deler av kroppen. Kommer disse bakteriene inn i blodbanen forflytter de seg i kroppen og kan utvikle seg videre i vitale kroppsdeler da pasienten allerede har et svekket immunforsvar.

Blant sykdommer som kan utvikle seg som en følge av dette finner man hjernehinnebetennelse og ikke minst lungebetennelse, noe som kan være fatalt for en allerede svekket eldre person. Det er kort vei fra munnhulen ned i lungene, og hvis bakteriene får formere seg fritt vil de lett kunne følge med åndedrettet ned og sette seg fast i luftveiene og skape livstruende situasjoner.

Spesielt blant pleiepasienter

Hvis den eldre så også er pleiepasient er det ekstra viktig å være årvåken på denne problematikken, da de heller ikke alltid klarer å selv bidra til den daglige tannpleien, eller på annen måte ikke kan formidle dersom noe føles ubehagelig eller at de har plager i munnhulen.

Da må tannpleien ivaretas av personalet der den eldre er innlagt eller beboer, noe som dessverre alt for ofte nedprioriteres da de andre arbeidsoppgavene gjerne er av et slikt omfang at det simpelthen ikke er tid til det. Dessuten er dette normalt heller ikke noen i helsepersonalet har verken kompetanse eller utdannelse i, utover de erfaringene de tilegner seg gjennom oppgavene de vanligvis utfører på institusjonen.

Motvillige eldre

En annen ting er de eldres forhold til å overlate tannpleien til andre, da dette er noe de er vant til selv å gjøre. Samtidig kan det være vanskelig for de eldre å innse at de ikke selv lenger er i stand til dette, ikke minst i de tilfeller hvor også de kognitive evnene er i tilbakegang. Da er det viktig de ansatte i pleieinstitusjonen er oppmerksomme på dette og på et så tidlig tidspunkt som mulig forbereder pasienten på at de på ett eller annet tidspunkt er nødt til å overlate dette til helsepersonalet.

Forsiktig tilnærming

Hvis den eldre allerede har kommet langt i både fysisk og psykisk svekkelse må personalet ta hensyn til dette og vurdere hvordan de på best mulig måte kan hjelpe pasienten med tannpleien. I begynnelsen bør de bruke den eldres egen tannbørste og heller «hjelpe» vedkommende etter beste evne på en slik måte at det oppfattes som noe de selv gjør. Så kan man ta mer og mer over etter hvert som den eldre blir fortrolig med behandlingen, for til sist å utføre hele tannpleien for dem. Jo før i et forløp man kommer i gang med dette, jo bedre stilt vil man være i forhold til den generelle tannpleien senere i livet.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Fluor – Slik fungerer det for tennene dine

Fluor - Slik fungerer det

Alle har hørt om fluor hos tannlegen, men hva er det, og hvordan fungerer det? Det skal vi forklare i dette innlegget.

Fluor er i periodesystemet oppført som gass. I ren form er det en giftig gass, men når det er forbundet med natrium kan det beskytte tennene våre. Forbindelsen av fluor og natrium danner natriumfluorid, og er nødvendig for å beskytte tennene våre mot syre. I dagligtale kalles stoffet fluorid eller fluor.

Av og til trenger tennene ekstra beskyttelse

Av og til vil tennene våre trenge ekstra beskyttelse. Det kan være at risikoen for karies er større enn normalt, eller ising og følsomme tenner. Da kan fluor hjelpe og beskytte tennene ekstra godt. Fluorid er ikke bare bra for tannemaljen, men også skjelettet. Når vi får i oss fluor, tas det opp i tynntarmen og blir derfra fraktet til skjelettet og tennene. Da blir et mineral som heter hydroksylapatitt forsterket.

Når det gjelder tenner, så kan små hull i tennene heles hvis det regelmessig er fluorid rundt tennene. Nesten alle tannkremer i dag inneholder fluor og gir basisbeskyttelsen på tennene ved å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig.

Når du trenger ekstra fluorid

I noen tilfeller vil det være behov for ekstra tilskudd av fluorid. Det vanligste er å ta det hjemme, gjerne ved fluorskylling. Ved fluorskylling vil fluoren nå alle tannflater. Beste tidspunktet å bruke fluorskyll på, er etter tannpuss på kveldstid. Da får fluoren hele natten på å jobbe.

Det finnes så klart andre alternativer til fluorskyll, som fluortyggegummi eller sugetabletter. Når du er hos tannlegen, kan tannlegen legge en spesiell «fluorlakk» på tennene dine.

Motvirker bakterier i munnen din

Bakterier som lever i plakk og lever av sukker, som Streptococcus mutans og Streptococcus sobrinus fører til karies i tennene dine. Disse bakteriene gjør om sukkeret til en organisk syre som kan løse opp emaljen. Med fluor kan tennene motstå syren og unngå hull.

En annen ting er at fluor blir skilt ut i spyttet og kan gjenskape emaljen i tennene. Det skjer selv om man ikke bruker fluortannkrem.

Fluor for barn

Fluor er viktig for barn og unge. En oversiktsstudie har vist at bruk av fluortannkrem reduserer risikoen for karies med 36% blant barn og unge.

Om barn skulle få for store mengder fluor i perioden emaljen dannes (dvs. før 5-6 års alderen), kan det føre til hvite eller brune flekker på emaljen. Om flekkene er hvite, er dette vanligvis ikke et stort, estetisk problem.

Slik fungerer fluor

Korte fakta om fluorid:

  • Små hull kan repareres
  • Kariesangrep kan stanses i tidlig fase
  • Tannemaljen blir mer motstandsdyktig mot syreangrep

Vi har tidligere skrevet om myter og fakta om fluortannkrem, det kan du lese her.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!