Innlegg

Periodontitt – hva er det?

Tannkjøttsykdom

Periodontitt, bedre kjent som tannkjøttsykdom, er en betennelse i tannkjøttet som fører til at tennene løsnes fra tannkjøttet. Sykdommen angriper først og fremst støttevevet i tennene. Denne sykdommen rammer mange og skyldes som oftest dårlig munnhygiene. Periodontitt er den vanligste årsaken til tanntap i Norge.

Symptomer på periodontitt (tannkjøttsykdom)

Flere av symptomene på tannkjøttsykdom ligner på symptomene på tannkjøttbetennelse, som blødende og hovent tannkjøtt. Symptomene på periodontitt er:

  • Hovent tannkjøtt
  • Blødende og ømt tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg tilbake
  • Rødt eller blårødt tannkjøtt
  • Stadig dårlig ånde
  • Følelsen av løsere tenner
  • Tannkjøttet mellom tennene er annerledes
  • En følelse av at sammenbittet er mer annerledes enn før

Faktorer som kan fremskynde denne sykdommen kan være blant annet tannsten (dårlig munnhygiene), stress, røyking, visse sykdommer og arv. De fleste symptomene nevnt ovenfor er som regel smertefulle, så du kan oppdage tannkjøttsykdom tidlig. Jo før du går til tannlegen for å sjekkes, dess fortere blir du kvitt mindre tannkjøttproblemer, og dermed unngår periodontitt.

Skulle du ikke ta tak i tannkjøttproblemene, oppstår det en ond sirkel jo lengre du lar sykdommen utvikle seg. Gifter fra visse bakterier i munnen – gjerne fra tannsten/plakk, irriterer vevet rundt tannen. En betennelsesreaksjon kan oppstå da vevet prøver å forsvare seg, som er kroppens naturlige forsvar mot bakteriene og deres gifter. Betennelsen (inflammasjonen) kan også i blant bryte ned tannens feste. Benet rundt tennene kan da trekke seg sakte tilbake, og mer av tannfestet forsvinner. Lommen blir nå sakte dypere, og da har den onde sirkelen startet. Tannsten og flere bakterier får da mer plass. Tannen blir løsere når nesten alt av ben rundt tannen har forsvunnet i sluttfasen. Betennelsen har nå blitt omfattende og vanligvis oppstår det hevelse og verking. En ubehandlet tann med dype lommer blir snart betraktet som et fremmedlegeme av kroppen, og tannen blir støtet ut og løsner. Infeksjonen forsvinner etterhvert når tannkjøttet kan vokse over hullet der tannen var.

Hvordan forebygge periodontitt?

Første bud er en god munnhygiene, puss tennene med en mild tannkrem og en tannbørste med myke børstehår. Bruk også tanntråd for å fjerne plakk og matrester. Regelmessige tannlegebesøk lønner seg også på lang sikt. Hvis du merker flere av symptomene, er det lurt å ta en tur til tannlegen og få avklart om du har tannkjøttsykdom eller andre tannproblemer.

Du må huske at tannbørste og tanntråd fjerner plakk, men ikke for evig, da den gjendannes raskt. Det er viktig å være konsekvent med rutinen du har for munnpleie. Med en god og fast rutine for munnhygienen med tannbørste, tanntråd og rengjøring, reduserer du risikoen for periodontitt.

Røyking og tannhelsen din

En kjent årsak som fremskynder blant annet periodontitt og som gir et dårligere behandlingsresultat er røyking. Røyking påvirker munnens slimhinner, tenner og tannkjøtt. Tannkjøttets blodkar trekker seg sammen ved røyking, som svekker den normale blodtilførselen og øker sjansen for periodontitt. Røyking svekker munnens immunforsvar, men skjuler også symptomene på tannkjøttsykdom da tannkjøttet blør mindre.

Ønsker du å minske risikoen for periodontitt og er fast røyker, anbefales det å slutte.

Husk at friske tenner blør ikke

En tann har ben som dekker nesten hele tannroten. Det er mikroskopiske små tråder som fester roten til ben og tannkjøtt. Det er en følsom overgang til benet som tannkjøttet beskytter. Et friskt tannkjøtt blør ikke ved rengjøring med f.eks. tanntråd. Om plakk da får ligge igjen rundt tennene kan tannkjøttet bli betent. Tannkjøttet får da en mørkere farge, klemmer ikke like godt rundt tannen, er ømt og ikke minst blør mye lettere. Husk derfor at friske tenner hverken er ømme eller blør.

Har du tannlegeskrekk?

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk kan bli en stor og alvorlig hindring, da tannlegeskrekk kan få deg til å unngå å dra til tannlegen. Tannlegeskrekk, også kalt Odontofobi, kommer gjerne oftest på grunn av smertefulle eller skumle opplevelser hos tannlegen. Det finnes ulike grader av tannlegeskrekk, da noen med tannlegeskrekk kan dra til tannlegen, men de er gjerne da under stor påkjenning. Noen er så redde at de unngår tannlegen uansett hvor mye tannverk eller smerter de har, om de har problemer med spising, utseendet eller andre problemer. Det finnes også de som bare er redde for spesielle deler av tannbehandling, som da kan være f.eks. sprøyter, boring, lukter eller lyder. Andre klarer kanskje ikke skille ut hva de er spesielt redde for, og som er redde under hele behandlingen.

Et fellestrekk for tannlegeskrekk er en redsel for at de kan utsettes for smertefulle opplevelser, som de ikke har kontroll over.

Noen med tannlegeskrekk kan også gjerne unngå situasjoner hvor det kan bli snakk om tannleger eller tannbehandling, også kanskje situasjoner som kan minne de om tannlegen. Foreldre med tannlegeskrekk kan oppleve det som vanskelig og skummelt å følge barnet sitt til tannlegen.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Det er mer enn 70% av de som lider av tannlegeskrekk som kan fortelle om negative erfaringer hos tannlegen, gjerne som oftest i barndommen. Innholdet i erfaringene kan variere, men de har ofte to ting til felles: smerte eller stort ubehag, samt følelsen av å ikke ha hatt kontroll over situasjonen. Noen har møtt på tannleger som har hatt en negativ holdning.
Faktisk er det slik at selv om smertefulle erfaringer i seg selv kan føre til tannlegeskrekk, så øker sannsynligheten for å utvikle problemer drastisk dersom du også føler at du har manglet kontroll i situasjonen.

De som har tannlegeskrekk uten en spesifikk grunn, kan fortelle at de ikke har hatt noen negative erfaringer, men forteller gjerne om foreldre og søsken som er redde, andre medelever eller venner som forteller om grufulle erfaringer de har hatt hos tannlegen. Hvis man lider av flere angstlidelser, kan tannlegeskrekk føye seg inn i angstbildet.

Hvordan kan angsten gi utslag?

Angsten for tannlegen kan gi utslag på mange, forskjellige måter. Et fellestrekk for generell angst er at angsten gjerne melder seg når man blir direkte utsatt for situasjonen. Gjerne lukt, lyder eller bilder, gjerne også når du står fremfor noe du har angst for (i dette tilfellet, tannlegen). Angsten kan aktiveres i større eller mindre grad. Noen kan kjenne på angst bare av å lese dette innlegget, på samme måte kan man få angst og en sterk frykt når man får en innkalling til undersøkelse hos tannlegen. Angst gjenkjennes oftest med kroppslige reaksjoner, som hjertebank, klamme hender, eller pustebesvær. Disse reaksjonene kommer også ofte sammen med katastrofetanker. Tankene er mer eller mindre klare forestillinger om alt som kan gå galt hos tannlegen. Gamle, vonde minner kan gjerne vekkes til live. Dette skaper til sammen et stort ubehag, som man gjerne vil slippe unna og unngå.

Uten hjelp for tannlegeskrekken, kan dette ubehaget og angsten føre til at tannlegetimen utsettes eller avbestilles.

De som skulle bestemme seg for å dra til tannlegen, kan gjerne slite med dårlig søvn i dagene i forveien. Noen kan føle seg syke.

Konsekvensen av tannlegeskrekk

Har man tannlegeskrekk og unngår tannlegen, kan det få store konsekvenser. Det blir en ond sirkel av tannlegeskrekk. Man er redd tannlegen, unngår tannlegen og nødvendig tannbehandling, som fører til dårlige tenner og et enda større behov for tannbehandling. Menneskene med tannlegeskrekk er gjerne fullt klar over sin egen situasjon, som fører til at de skammer seg og holder seg enda mer unna tannlegen. Jo lengre man går uten nødvendig tannbehandling, jo mer redd blir man redd for å høre de dårlige nyhetene (som de gjerne selv er klare over), hvor mange hull eller hvor mye skader man har, og hvor mye det vil koste. Dette er måten man kan havne i en ond sirkel med tannlegeskrekk.

Hva kan gjøres mot tannlegeskrekk?

Først og fremst, hjelper det å være ærlig med seg selv og tannlegen om tannlegeskrekken. Heldigvis, kan tannlegeskrekk behandles. Et fellestrekk for disse behandlingene, er at du kan på en kontrollert måte få hjelp til å utsette deg selv for situasjonene du frykter. Tannlegen kan med et eventuelt samarbeid med en psykolog, utarbeide en plan for hvordan dette skal foregå. En tannbehandling kan da brytes opp i små «steg», hvor man fokuserer på et lite steg av gangen, for å mestre vanlig tannbehandling. Skulle man mene at angsten ikke kan overvinnes, kan man vurdere beroligende medisiner, spør gjerne tannlegene om råd.

I løpet av de siste årene har tannbehandlinger utviklet seg mye, og en tannbehandling er tilnærmet smertefri. Du kan gjerne be om ekstra forklaring på hva som foregår, både før og underveis i behandlingen. Dette gir deg muligheten til å forstå hva som blir gjort, og hvorfor det blir gjort. Dette er med på å gi deg mer kontroll over situasjonen.

Å gå regelmessig til kontroll hjelper til med å unngå problemer. En enkel undersøkelse kan være avskrekkende. Men, desto oftere du kommer til regelmessig undersøkelse/tannrens, jo større er sjansen for at du slipper unna mer krevende behandlinger.

Målet er at de med tannlegeskrekk skal kunne føle seg trygge og godt ivaretatt i tannlegestolen.

 

Er tannbleking farlig for tannhelsen?

Etterhvert som vi blir eldre, blir tennene våre gradvis mørkere og mer gule. Dette er vanlig, og kommer ofte av ting som tobakk, å drikke kaffe, te, vin eller for eksempel brus. Tennene kan også bli mørkere/gule av medisiner. På grunn av dette, ønsker mange å bleke tennene sine. Et spørsmål som da ofte dukker opp er: «Er tannbleking farlig»?

Hvis du spør en tannlege, er svaret nei. Tannbleking er ikke farlig, så lenge det gjøres riktig og i samråd med tannlege. Tannbleking er ikke farlig for kroppen din, og anbefales ikke for kvinner som er gravide eller ammer. Før du tyr til tannbleking, snakk uansett med tannlegen din, så dere får utelukket noen ting. For å få mest ut av blekingen med best mulig og tryggest resultat, bør du sjekke følgende:

  • Har du ubehandlede hull eller tannstein?
  • Kan mye av misfargingen fjernes med en skikkelig puss hos tannlegen?
  • Er fyllingene dine i god nok stand til å tåle blekemiddelet?
  • Er tannhalsene og tannkjøttet ditt sunt og friskt?

Når du og din tannlege finner ut av følgende punkter, og tannlegen mener at bleking er greit, kan du gå videre med blekingen. En tommelregel å huske er at gule tenner tar imot blekingen bedre enn brunere tenner. Gråere misfarging som kan komme av f.eks. tobakk (sigaretter, snus, e.l.) får nødvendigvis ikke en dramatisk endring av bleking.

Det anbefales heller ikke for barn eller ungdom under 15 år å bleke tennene, uansett hvilken metode og hvor fristende det er, minstealderen for tannbleking anbefales å være 18 år.

Hvilken type tannbleking er best? 

Det finnes flere typer tannbleking, og det finnes tre hovedtyper. Du kan få tannbleking hos tannlegen i stolen, du kan også få med tannbleking hjem fra tannlegen, med nøye instruksjoner og spesiallaget til deg. Begge disse alternativene kan koste litt, og et billigere alternativ er hjemmebleking.

Hjemmebleking gir ikke det samme resultatet som bleking hos tannlege. Resultatet varer heller ikke lengden, i forhold til tannbleking hos tannlege, som kan vare fra 1-5 år. Hjemmebleking får du kjøpt i vanlig butikk eller apotek, men kjøp kun produkter som er godkjent i Norge, da blekemidler i Norge er strengt regulert, for å være sikker å bruke hjemme. En bivirkning av hjemmebleking kan være irritert tannkjøtt. Hos tannlegen beskytter de tannkjøttet ditt under blekingen, men med hjemmebleking følger det ikke med beskyttelse for tannkjøttet ditt.

Andre former for bleking hjemme kan være å bruke aktivert kull på tennene dine. Denne metoden er ikke bevist for å funke, og du kan risikere å skade tennene dine uten å forhøre deg med tannlege.

De bedre alternativene er så klart bleking hos tannlege og hjemmebleking tilpasset deg fra tannlege. Med tilpasset tannbleking menes det at du får en tilpasset beholder som passer nøyaktig dine tenner og en gel som du tar på tennene dine og lar virke i 30 minutter til en time, alt ettersom hva tannlegen din anbefaler, for at tennene blekes gradvis. Tannkrem som gjør tennene hvitere kan brukes hvis anbefalt fra tannlege for å opprettholde hvitfargen på tennene, men ellers uten bleking, har en slik tannkrem liten til ingen virkning.

Bivirkninger etter tannbleking?

Mange lurer på om det finnes noen bivirkninger etter tannbleking. Det blir ikke nødvendigvis permanenter bivirkninger, men du kan oppleve bivirkninger som skjøre tenner, og tannkjøtt- eller tannverk, ising i tennene kan også forekomme. Tannlegen din kan hjelpe deg med å behandle disse bivirkningene. Ellers er det ikke bevist noen varige skader på din generelle helse etter tannbleking. Har du et overdrevent bruk av tannbleking kan du uansett risikere å skade nervene i tennene, som fører til permanent ising.

For å forhindre misfarging på tennene dine igjen, kan du vurdere å tenke på hva du spiser og drikker, for å unngå misfarging kan man vurdere å spise mindre av typer mat som risikerer å misfarge tennene dine igjen, og drikke med sugerør. Å rense munnen eller pusse tenner etter du har spist er også et godt tips.

Er tannbleking farlig for tannhelsen?

Så lenge du bruker metoder tannlegen din anbefaler, og følger instruksjonene nøye, skal tannbleking ikke være farlig. Skulle du oppleve noen form for bivirkninger eller noe som ikke føles normalt, ta kontakt med din tannlege.