Innlegg

Tannskader – Når uhellet er ute

Når uhellet er ute - Glomma Tannklinikk Fredrikstad

Barn er aktive vesener, og der de er høyt oppe det ene øyeblikket, kan de være langt nede det neste. Dessuten har ting en tendens til å foregå i rasende fart, og en gang i mellom kan det hele gå litt over styr og ende med knall og fall. Som oftest går det bra og alt som skal til er litt trøst eller et plaster, men dessverre hender det i blant at konsekvensene blir en anelse større. Spesielt tennene er utsatt, og skulle det verste skje, er det viktig man vet litt om hvordan man begrenser eventuelle skader dersom uhellet først skulle være ute.

La oss for ordens skyld skille mellom hvilke to typer tenner det er snakk om. Nemlig melketenner og permanente tenner, da behandling av skader på disse arter seg annerledes ut fra hvilken type skade som er oppstått.

Mistet tann

Er man uheldig og får en slagskade som gjør at tannen faller ut, er det ikke så mye man får gjort med det hvis det er en melketann. De har en annen type rotsystem enn permanente tenner, og vil i de aller fleste tilfeller erstattes av disse senere. I de tilfeller det er snakk om en slagskade hvor en eller flere permanente tenner faller ut, vil det i enkelte tilfeller være mulig å sette dem på plass igjen. Dette krever imidlertid at pasienten hurtig kommer under behandling, og at tennene ellers er uskadet.

Dislokasjon av en eller flere tenner

En annen typisk skade som kan oppstå ved slag mot tennene er at de flytter seg ut av den posisjonen de skal ha. Dette kalles dislokasjon, og kan naturlig nok være noe vanskeligere å oppdage enn når tennene faller ut. En dislokasjon må under alle omstendigheter tilses av en tannlege, da det kan ha oppstått underliggende skader som ikke ses med det blotte øyet. Disse skadene ses kun på røntgenbilder, og litt avhengig av om det er melketenner eller permanente tenner det er snakk om, kan det i verste fall være snakk om å trekke de aktuelle tennene for ikke å fremprovosere andre skader på de omkringliggende tennene.

Er det en eller flere permanente tenner som har flyttet på seg, eller på annen måte har løsnet, kan det være aktuelt å feste dem, slik at de gror fast igjen i sin opprinnelige posisjon.

Brukket tann

I motsetning til de ovenstående tilfellene vil det å brekke en eller flere tenner være en betraktelig mer omstendelig prosess å helbrede, da dette i tillegg til selve traumet også kan medføre betydelig smerte. Spesielt i de tilfellene hvor selve nerven i tannen blir revet over, og blottlegges fritt i bruddstedet.

En delvis brukket tann som ikke er falt ut vil ofte være hypersensitiv ovenfor temperaturendringer i munnhulen og gjøre det vanskelig å innta for eksempel varme eller kalde drikker.

Uansett om tannen, eller deler av den, har falt ut eller ikke, er det viktig å komme under behandling så snart som mulig, om ikke annet for å unngå den smerten som ofte følger denne type tannskader.

Tannbiten eller hele tannen som er slått ut bør oppbevares i saltvann, melk eller i munnen til pasienten til pasienten kommer seg til tannlegen. Dette for å forhindre at den tørker ut.

Kontakt tannlegen

Et godt råd i forbindelse med mistanke om potensielle tannskader er å alltid kontakte en tannlege for å enten få det bekreftet eller avkreftet. Mange tannskader oppleves ikke smertefulle i utgangspunktet, men kan likevel forårsake ubehageligheter på et senere tidspunkt. Eksempelvis kan en delvis brukket tann brekke helt under et måltid, noe som kunne ha vært unngått dersom pasienten hadde oppsøkt tannlege og mottatt nødvendig behandling som ville sikret tannen tidligere.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Tann- og munnhygienens historie

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.