Innlegg

Når uhellet er ute - Glomma Tannklinikk Fredrikstad

Barn er aktive vesener, og der de er høyt oppe det ene øyeblikket, kan de være langt nede det neste. Dessuten har ting en tendens til å foregå i rasende fart, og en gang i mellom kan det hele gå litt over styr og ende med knall og fall. Som oftest går det bra og alt som skal til er litt trøst eller et plaster, men dessverre hender det i blant at konsekvensene blir en anelse større. Spesielt tennene er utsatt, og skulle det verste skje, er det viktig man vet litt om hvordan man begrenser eventuelle skader dersom uhellet først skulle være ute.

La oss for ordens skyld skille mellom hvilke to typer tenner det er snakk om. Nemlig melketenner og permanente tenner, da behandling av skader på disse arter seg annerledes ut fra hvilken type skade som er oppstått.

Mistet tann

Er man uheldig og får en slagskade som gjør at tannen faller ut, er det ikke så mye man får gjort med det hvis det er en melketann. De har en annen type rotsystem enn permanente tenner, og vil i de aller fleste tilfeller erstattes av disse senere. I de tilfeller det er snakk om en slagskade hvor en eller flere permanente tenner faller ut, vil det i enkelte tilfeller være mulig å sette dem på plass igjen. Dette krever imidlertid at pasienten hurtig kommer under behandling, og at tennene ellers er uskadet.

Dislokasjon av en eller flere tenner

En annen typisk skade som kan oppstå ved slag mot tennene er at de flytter seg ut av den posisjonen de skal ha. Dette kalles dislokasjon, og kan naturlig nok være noe vanskeligere å oppdage enn når tennene faller ut. En dislokasjon må under alle omstendigheter tilses av en tannlege, da det kan ha oppstått underliggende skader som ikke ses med det blotte øyet. Disse skadene ses kun på røntgenbilder, og litt avhengig av om det er melketenner eller permanente tenner det er snakk om, kan det i verste fall være snakk om å trekke de aktuelle tennene for ikke å fremprovosere andre skader på de omkringliggende tennene.

Er det en eller flere permanente tenner som har flyttet på seg, eller på annen måte har løsnet, kan det være aktuelt å feste dem, slik at de gror fast igjen i sin opprinnelige posisjon.

Brukket tann

I motsetning til de ovenstående tilfellene vil det å brekke en eller flere tenner være en betraktelig mer omstendelig prosess å helbrede, da dette i tillegg til selve traumet også kan medføre betydelig smerte. Spesielt i de tilfellene hvor selve nerven i tannen blir revet over, og blottlegges fritt i bruddstedet.

En delvis brukket tann som ikke er falt ut vil ofte være hypersensitiv ovenfor temperaturendringer i munnhulen og gjøre det vanskelig å innta for eksempel varme eller kalde drikker.

Uansett om tannen, eller deler av den, har falt ut eller ikke, er det viktig å komme under behandling så snart som mulig, om ikke annet for å unngå den smerten som ofte følger denne type tannskader.

Tannbiten eller hele tannen som er slått ut bør oppbevares i saltvann, melk eller i munnen til pasienten til pasienten kommer seg til tannlegen. Dette for å forhindre at den tørker ut.

Kontakt tannlegen

Et godt råd i forbindelse med mistanke om potensielle tannskader er å alltid kontakte en tannlege for å enten få det bekreftet eller avkreftet. Mange tannskader oppleves ikke smertefulle i utgangspunktet, men kan likevel forårsake ubehageligheter på et senere tidspunkt. Eksempelvis kan en delvis brukket tann brekke helt under et måltid, noe som kunne ha vært unngått dersom pasienten hadde oppsøkt tannlege og mottatt nødvendig behandling som ville sikret tannen tidligere.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Hvor ofte bør jeg gå til tannlegen? - Glomma Tannklinikk Fredrikstad

At god tannhelse er viktig er vel alle enige om, men hvor ofte bør man egentlig gå til tannlegen, og hva bør man gjøre når man først er der? Dette er et spørsmål som sikkert har mer enn ett riktig svar, og det er mange faktorer som spiller inn. Som for eksempel den generelle tannhelsen, alder, kjønn, og eventuell sykdom.

Regelmessig innkalling

Allerede fra tidlig alder blir man regelmessig innkalt til tannlegen for ettersyn, gjerne så ofte som årlig gjennom hele grunnskolen. Deretter kan man kalles inn frem til og med det året man fyller 18, hvor etter man selv må sørge for dette videre i livet. Mange fortsetter da å oppsøke tannlegen for kontroll årlig, men det er ikke alltid dette er nødvendig. I mange tilfeller kan det holde med kontroll hver 18. måned, eller kanskje så sjelden som hvert annet år. Alt ettersom hvor god tannhelse man har i utgangspunktet, kan man godt strekke tiden litt for hver gang man oppsøker en tannlege.

Gode rutiner som ung

Har man fra ung alder lært seg gode rutiner med tannpleie som tannpuss, bruk av tannpirkere og tanntråd, samt skyller regelmessig, og nesten ikke hatt antydning til hull på mange år er det ingen grunn til å gå til tannlegen så ofte som man kanskje skulle tro. Riktignok blir man i skolealder innkalt årlig, men dette er en rutine og fordi tanken bak er å oppdage potensielle tannsykdommer eller hull så tidlig som mulig. Har man imidlertid gått til kontroll jevnlig i årevis uten antydning til uregelmessigheter i munnhulen er det ingen grunn til å anta det skulle oppstå noe i voksen alder heller, så lenge de gode tannhygieniske rutinene ivaretas på samme måte som tidligere.

Oppdages det imidlertid ubehag eller at noe ikke føles riktig i munnen, er det viktig å oppsøke tannlege så snart som mulig for å fastslå hvorvidt det er noe alvorlig på gang, eller om det er noe som bør ordnes for eventuelt å forebygge hull eller annen sykdom i tannkjøttet.

Kort ned på intervallene

Skulle det da vise seg at det er kanskje et hull eller tannstein som er årsaken bør man korte ned på intervallene man oppsøker tannlegen på. Er det et hull eller en betennelse bør man følge opp ofte, kanskje så ofte som hver tredje måned, i en periode for å forvisse seg om at det ikke er noe som utvikler seg.

Det samme gjelder hvis man oppdager medisinske tilstander som påvirker kroppen på en slik måte at det kan ha en innvirkning på tannhelsen. Depressive tilstander, diabetes og forskjellige mage- og tarmlidelser er eksempler på sykdommer som kan ha en slik effekt, eller det kan være medisinene man får mot dem.

Spør tannlegen

Er man i tvil er det ingenting i veien for å spørre tannlegen om hvordan de mener man bør forholde seg, for det er svært mange individuelle faktorer som spiller inn i hvert enkelt tilfelle, og det finnes ingen egentlig fasit på hvordan man bør håndtere dette.

Har man også lagt seg til vanen med å oppsøke tannlegen regelmessig også i godt voksen alder er det ingenting i veien for å fortsette med det. Selv om mange kanskje synes det er en kostnadsmessig belastning å skulle betale for en kontroll hos tannlegen – selv om det ikke avdekker noe – er det likevel en lav pris å betale for å vite at alt er i orden. Tennene er viktige instrumenter som krever regelmessig ettersyn og vedlikehold for å fungere så optimalt som mulig.

Har du behov for akutt tannbehandling?

Vi tilbyr time på dagen. Utenom åpningstidene: ring 69169090 eller send en melding til 90637778 så gjør vi vårt ytterste for å hjelpe til så fort som mulig.

Smertestillende kan virke bra for en kort periode, men i de aller fleste tilfeller må man gjøre noe med problemet.

Gingivitt, tannkjøttbetennelse

Har du et sunt tannkjøtt? Gingivitt (tannkjøttbetennelse) er vanlig og rammer alle i løpet av livet. Sykdommen er ikke farlig så lenge den oppdages og behandles tidlig.

Så, hva er gingivitt?

I motsetning til periodontitt, så kan gingivitt bekjempes med en god tannhygiene. Det er også en ganske vanlig tilstand. Betennelsen oppstår i kanten av tannkjøttet, og finnes i kronisk og akutt form.

Tannkjøttbetennelse i kronisk form skyldes opphopning av plakk langs tannkjøttet og imellom tennene.
Tannkjøttbetennelse i akutt form kan gjerne skyldes at du har brent deg på noe varm mat, at du har pusset tennene for hardt eller har skrapt deg med f.eks. en negl.

Gingivitt oppstår lett, men forsvinner også som regel lett uten å etterlate spor.

Hovedårsaken til at gingivitt oppstår er vanligvis matrester som blir liggende på tennene langs tannkjøttskanten. Dette legger grunnlaget for dannelse av belegg og tannstein som gir god grobunn for bakterier. Bakteriene fører til betennelse i området og kan også gi hull i tennene. Tannkjøttbetennelse forsvinner ofte etter omhyggelig og regelmessig rengjøring med tannbørste og tanntråd. Hvis tannkjøttbetennelsen ikke behandles med god munnhygiene, vil den hos noen utvikle seg til periodontitt (tannkjøttsykdom).

Hvem kan få gingivitt?

Alle kan få tannkjøttbetennelse, og alle vil oppleve å få tannkjøttbetennelse i korte eller lange perioder av livet. Man er gjerne spesielt utsatt av følgende faktorer:

  • Dårlig munnhygiene
  • Røyking og tygging av tobakk
  • Enkelte legemidler
  • Diabetes
  • Graviditet (på grunn av hormonforandringer)
  • Ødelagte fyllinger
  • Genetisk anlegg

Symptomer på gingivitt

Ved å se på tannkjøtthelsen, kan man finne ut mye om den generelle tannhelsen. Det viktigste å følge med på er om tannkjøttet skifter farge. Skulle tannkjøttet se eller føles annerledes ut og du er bekymret, ta kontakt med tannlegen. Symptomer som kan være tegn på gingivitt, kan være følgende:

  • Tannkjøttet blør regelmessig, spesielt når du pusser tennene eller bruker tanntråd
  • Dårlig ånde
  • Løse tenner
  • Endret farge på tannkjøttet
  • Ømt tannkjøtt
  • Ising i tenner

Skulle tannkjøttet ditt blø regelmessig, men det ikke er noen smerter, bør du uansett dra til tannlegen. Jo fortere man oppdager en tannkjøttbetennelse og får behandlet det, jo fortere blir du kvitt betennelsen og får et friskt tannkjøtt igjen.

Behandling av gingivitt

Første bud for behandling av gingivitt, er så klart å forbedre munnhygienen og rutinene rundt dette med blant annet riktig tannpuss. Det anbefales også å ha regelmessige timer hos tannlegen for å vurdere tannkjøtthelsen din. Tannlegen kan anbefale den beste behandlingen for tilstanden din, og tilby en grundig rens av tennene dine for å fjerne tannstein og plakk.

Røykere bør vurdere å slutte så fort som mulig, da røykeslutt forhindrer tannkjøttbetennelse, men også tannkjøttsykdom.

Lurer du på om du har tannkjøttbetennelse eller andre tannproblemer, ikke nøl med å dra til tannlegen.

Tannkjøttsykdom

Periodontitt, bedre kjent som tannkjøttsykdom, er en betennelse i tannkjøttet som fører til at tennene løsnes fra tannkjøttet. Sykdommen angriper først og fremst støttevevet i tennene. Denne sykdommen rammer mange og skyldes som oftest dårlig munnhygiene. Periodontitt er den vanligste årsaken til tanntap i Norge.

Symptomer på periodontitt (tannkjøttsykdom)

Flere av symptomene på tannkjøttsykdom ligner på symptomene på tannkjøttbetennelse, som blødende og hovent tannkjøtt. Symptomene på periodontitt er:

  • Hovent tannkjøtt
  • Blødende og ømt tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg tilbake
  • Rødt eller blårødt tannkjøtt
  • Stadig dårlig ånde
  • Følelsen av løsere tenner
  • Tannkjøttet mellom tennene er annerledes
  • En følelse av at sammenbittet er mer annerledes enn før

Faktorer som kan fremskynde denne sykdommen kan være blant annet tannsten (dårlig munnhygiene), stress, røyking, visse sykdommer og arv. De fleste symptomene nevnt ovenfor er som regel smertefulle, så du kan oppdage tannkjøttsykdom tidlig. Jo før du går til tannlegen for å sjekkes, dess fortere blir du kvitt mindre tannkjøttproblemer, og dermed unngår periodontitt.

Skulle du ikke ta tak i tannkjøttproblemene, oppstår det en ond sirkel jo lengre du lar sykdommen utvikle seg. Gifter fra visse bakterier i munnen – gjerne fra tannsten/plakk, irriterer vevet rundt tannen. En betennelsesreaksjon kan oppstå da vevet prøver å forsvare seg, som er kroppens naturlige forsvar mot bakteriene og deres gifter. Betennelsen (inflammasjonen) kan også i blant bryte ned tannens feste. Benet rundt tennene kan da trekke seg sakte tilbake, og mer av tannfestet forsvinner. Lommen blir nå sakte dypere, og da har den onde sirkelen startet. Tannsten og flere bakterier får da mer plass. Tannen blir løsere når nesten alt av ben rundt tannen har forsvunnet i sluttfasen. Betennelsen har nå blitt omfattende og vanligvis oppstår det hevelse og verking. En ubehandlet tann med dype lommer blir snart betraktet som et fremmedlegeme av kroppen, og tannen blir støtet ut og løsner. Infeksjonen forsvinner etterhvert når tannkjøttet kan vokse over hullet der tannen var.

Hvordan forebygge periodontitt?

Første bud er en god munnhygiene, puss tennene med en mild tannkrem og en tannbørste med myke børstehår. Bruk også tanntråd for å fjerne plakk og matrester. Regelmessige tannlegebesøk lønner seg også på lang sikt. Hvis du merker flere av symptomene, er det lurt å ta en tur til tannlegen og få avklart om du har tannkjøttsykdom eller andre tannproblemer.

Du må huske at tannbørste og tanntråd fjerner plakk, men ikke for evig, da den gjendannes raskt. Det er viktig å være konsekvent med rutinen du har for munnpleie. Med en god og fast rutine for munnhygienen med tannbørste, tanntråd og rengjøring, reduserer du risikoen for periodontitt.

Røyking og tannhelsen din

En kjent årsak som fremskynder blant annet periodontitt og som gir et dårligere behandlingsresultat er røyking. Røyking påvirker munnens slimhinner, tenner og tannkjøtt. Tannkjøttets blodkar trekker seg sammen ved røyking, som svekker den normale blodtilførselen og øker sjansen for periodontitt. Røyking svekker munnens immunforsvar, men skjuler også symptomene på tannkjøttsykdom da tannkjøttet blør mindre.

Ønsker du å minske risikoen for periodontitt og er fast røyker, anbefales det å slutte.

Husk at friske tenner blør ikke

En tann har ben som dekker nesten hele tannroten. Det er mikroskopiske små tråder som fester roten til ben og tannkjøtt. Det er en følsom overgang til benet som tannkjøttet beskytter. Et friskt tannkjøtt blør ikke ved rengjøring med f.eks. tanntråd. Om plakk da får ligge igjen rundt tennene kan tannkjøttet bli betent. Tannkjøttet får da en mørkere farge, klemmer ikke like godt rundt tannen, er ømt og ikke minst blør mye lettere. Husk derfor at friske tenner hverken er ømme eller blør.