Innlegg

Akkurat når det moderne mennesket ble bevisst sin egen hygiene hva munnhule og tenner angår vites ikke med sikkerhet, men historiske funn fra både Kina, India og den arabiske kulturen tyder på at disse var veldig bevisste hvor viktig det var å holde både tenner og munnhulen så ren som mulig til enhver tid. De første funnene stammer fra flere tusen år tilbake, og selv om de er svært enkle i form, har de vist seg minst like effektive som mange av dagens tannhygieneprodukter, om enn betraktelig enklere i utforming.

Når kom de første tannhygieneproduktene?

Blant de første tannhygieneproduktene finner man helt enkle utgaver hvor det er noe så enkelt som en kvist, helst fra et mangotre, hvor den ene enden legges i vann til oppbløtning slik at fibrene skiller seg som på en børste, hvoretter denne enden benyttes til å børste tennene. Dette fjernet effektivt matrester og annet som satt mellom tennene og kunne forårsake forråtnelse og bakterievekst i munnhulen.

Araberne derimot brukte araktreet, som i utgangspunktet ble behandlet på samme måte som mangotre, men hadde noen flere fordeler da det ikke bare inneholder garvesyre og soda, men også astringerende stoffer som kan være med til å motvirke blant annet betennelser.

Faktisk var god munnhygiene så viktig i den arabiske verden, at både profeten Muhammed og hans etterfølger, kalif Abu Bakr, la så mye vekt på nettopp dette at det til sist ble en viktig del av det islamske religiøse ritualet i middelalderen.

Når kom de første tannbørstene?

De første tannbørstene slik vi kjenner dem i dag begynte man så smått å se tegn til på slutten av 1400-tallet, og også her var det kineserne som var først ute. Riktignok hadde de hatt avansert tannbehandling og pleie i godt over tusen år allerede, men nå kom altså tannbørsten med grisebust påsatt en flat trepinne, spesielt beregnet til å børste tennene med.

I den vestlige verden lå man betraktelig langt etter hva tannpleie angår, og i motsetning til hva mange tror, så var det spesielt blant overklassen det var vanligst med dårlige tenner og tannløshet. Blant almuen var dette faktisk mindre vanlig, noe som sannsynligvis hadde med et sunnere kosthold å gjøre. Grovere brød og ikke noe sukker i maten bidro til sitt, da de lavere klassene ikke hadde råd til slikt da det var for en luksusvare å betrakte. Å knaske kandisert frukt var forbeholdt de rike, noe som da også gjenspeilet seg i tannråte og andre problemer i munnhulen.

Tannskader

Blant noen av de mest kjente personene fra noen hundre år tilbake i tid finner man for eksempel Frankrikes kong Ludvig XIV som etter hvert måtte trekke så godt som alle tennene sine på grunn av råteskader. Det samme med Napoleons kone Josephine som skal ha vært en usedvanlig vakker kvinne, men som også slet med stygge og manglende tenner. Hun ble derimot kjent for sitt «mystiske» smil med lukket munn, hvilket nok var på grunn av at hun ikke ønsket å vise tennene sine.

USA første president, George Washington, var også kjent for sine dårlige tenner, og etter sigende skal han ha eid ikke mindre enn fire forskjellige gebiss. Et som var laget av elfenben, et som var laget av hjørnetennene til en flodhest, et av gull og til sist et som var laget av mennesketenner.

Dessverre for presidenten var ikke passformen all verden, og det sies at da den berømte maleren Gilbert Stuart skulle male et portrett av presidenten, fylte han munnen hans med bomull slik at ansiktet skulle virke mer naturlig og ikke sammensunket i fasongen.

Så neste gang du ser et maleri fra 1700 eller 1800-tallet av en eller annen kjent person, så legg merke til om munnen er åpen eller lukket. Sannsynligvis er den det sistnevnte, og nå vet du hvorfor.

At god tannhelse er viktig er ingen hemmelighet, men visste du at det fantes tannleger allerede for over 9.000 år siden? Arkeologiske funn i India viser at det med stor sannsynlighet ble utført odontologiske behandlinger med blant annet bor og andre instrumenter, men hvilke kunnskaper de utøvende faktisk satt inne med på den tiden vet man ikke med sikkerhet. Borene var hånddrevne, og med tanke på mangelfull eller ingen bedøvelse kan man bare forestille seg hvordan en tur i stolen må ha artet seg for pasienten.

Heldigvis har tannlegekunsten utviklet seg betraktelig siden da, både teknologisk og medisinsk, og ikke minst har kunnskapene hos tannlegene økt betraktelig.

Når kom de første protesene

Likevel er det imponerende at man allerede for flere tusen år siden faktisk forstod at vondt i tennene var noe man kunne gjøre noe med – og gjorde det. Riktignok tok det noen tusen år før etruskerne oppfant det første gebisset, satt sammen av dyretenner, og egypterne oppdaget at de kunne sette sammen en tannbro ved hjelp av gulltråd. Japanerne brukte tre til sine tannproteser, men det var ikke spesielt vellykket da treverk har en tendens til å råtne under fuktige forhold. Som en munnhule gjerne er. Fordelen derimot var at tre var lett tilgjengelig, rimelig og enkelt å forme.

På slutten av 1700-tallet begynte man så smått å produsere tannproteser i porselen, hvilket man fortsatt gjør den dag i dag.

Hull i tennene

Selv om det tidlig ble eksperimentert i det å skifte ut tenner eller utvikle gebiss og proteser, har folk gjennom alle tider alltid vært klar over at det å forebygge har vært en bedre idé enn å gripe fatt i problemet i ettertid. Riktignok visste man ingenting om verken bakterier eller hvilken påvirkning de kan ha hatt på tennene, men de har tydeligvis forstått at det å holde tennene så rene som mulig må ha bidratt til at de også holdt lenger. Både arabere og indere var tidlig ute og lagde tannbørster av kvister de la i bløt slik at fibrene spredte seg og kunne brukes som en slags børste.

Skulle uhellet likevel være ute, og man fikk hull i tennene, visste man også råd for det. Som tidligere nevnt boret de hull i tenner allerede for 9.000 år siden, og disse hullene måtte selvfølgelig også tettes med noe. I første omgang er det nærliggende å tro det hadde en smertelindrende effekt fremfor å stanse utviklingen av hullet videre, og det er funnet kranier med plomber i tennene laget av forskjellige vokstyper, blant annet bivoks.

Det er først i nyere tid man begynte å eksperimentere med forskjellige legeringer i plombene, og alt fra bly til tinn er brukt, men det beste – og mest fornemme gjennom tidene – har vært gull. De første amalgamfyllingene som vi kjenner dem kom først tidlig på 1800-tallet, og ikke sjelden besto de av kvikksølv i en eller annen legering med tinn, kobber eller sølv. Plomber av plast så dagens lys i 1960-årene, og det er disse som fortsatt brukes i dag, dog i betraktelig videreutviklet varianter.

Bedre utdannet

Samtidig med den teknologiske utviklingen innen tannlegeyrket har også den rent akademiske delen utviklet seg betraktelig. Der man for bare noen få hundre år siden var selvlært, og på en eller annen måte hadde skaffet seg det nødvendige utstyret, er det å bli tannlege i dag en lang og omstendig prosess. Odontologistudiet er femårig utdannelse som gir en mastergrad, og mange velger å bygge videre innen forskjellige fagområder og blir spesialister. Alle praktiserende tannleger i Norge i dag er underlagt en offentlig godkjenningsordning, og er tildelt autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

At det er viktig med god tannhelse burde være godt kjent for de fleste, men i motsetning til hva mange tror er det enda viktigere for eldre. For der dårlig eller mangelfull tannhelse hos barn, unge og voksne generelt stort sett bare medfører plager som tannsmerter og et lite tiltalende smil, kan dårlig tannhelse blant eldre faktisk føre til alvorlige plager som blant annet sykdom og i verste fall døden.

Stadig flere eldre beholder tennene sine

Der mange eldre tidligere fikk erstattet de opprinnelige tennene sine med proteser er det stadig flere som beholder dem, hvilket krever kontinuerlig oppfølging og vedlikehold, noe de eldre kanskje ikke lenger er i stand til da de ofte får funksjonsnedsettelser i munnen på lik linje med resten av kroppen.

Spesielt eldre som har vært utsatt for blant annet slagtilfeller kan helt eller delvis miste motorikken i munnhulen slik at de ikke har den samme spyttproduksjonen som tidligere, og ikke selv kan ivareta den nødvendige tannpleien de har bruk for.

Bakteriedannelser i munnhulen

I slike tilfeller vil det kunne utvikle seg uønskete bakterier i munnhulen som igjen vil kunne føre til betennelser som i verste fall kan spre seg til andre deler av kroppen. Kommer disse bakteriene inn i blodbanen forflytter de seg i kroppen og kan utvikle seg videre i vitale kroppsdeler da pasienten allerede har et svekket immunforsvar.

Blant sykdommer som kan utvikle seg som en følge av dette finner man hjernehinnebetennelse og ikke minst lungebetennelse, noe som kan være fatalt for en allerede svekket eldre person. Det er kort vei fra munnhulen ned i lungene, og hvis bakteriene får formere seg fritt vil de lett kunne følge med åndedrettet ned og sette seg fast i luftveiene og skape livstruende situasjoner.

Spesielt blant pleiepasienter

Hvis den eldre så også er pleiepasient er det ekstra viktig å være årvåken på denne problematikken, da de heller ikke alltid klarer å selv bidra til den daglige tannpleien, eller på annen måte ikke kan formidle dersom noe føles ubehagelig eller at de har plager i munnhulen.

Da må tannpleien ivaretas av personalet der den eldre er innlagt eller beboer, noe som dessverre alt for ofte nedprioriteres da de andre arbeidsoppgavene gjerne er av et slikt omfang at det simpelthen ikke er tid til det. Dessuten er dette normalt heller ikke noen i helsepersonalet har verken kompetanse eller utdannelse i, utover de erfaringene de tilegner seg gjennom oppgavene de vanligvis utfører på institusjonen.

Motvillige eldre

En annen ting er de eldres forhold til å overlate tannpleien til andre, da dette er noe de er vant til selv å gjøre. Samtidig kan det være vanskelig for de eldre å innse at de ikke selv lenger er i stand til dette, ikke minst i de tilfeller hvor også de kognitive evnene er i tilbakegang. Da er det viktig de ansatte i pleieinstitusjonen er oppmerksomme på dette og på et så tidlig tidspunkt som mulig forbereder pasienten på at de på ett eller annet tidspunkt er nødt til å overlate dette til helsepersonalet.

Forsiktig tilnærming

Hvis den eldre allerede har kommet langt i både fysisk og psykisk svekkelse må personalet ta hensyn til dette og vurdere hvordan de på best mulig måte kan hjelpe pasienten med tannpleien. I begynnelsen bør de bruke den eldres egen tannbørste og heller «hjelpe» vedkommende etter beste evne på en slik måte at det oppfattes som noe de selv gjør. Så kan man ta mer og mer over etter hvert som den eldre blir fortrolig med behandlingen, for til sist å utføre hele tannpleien for dem. Jo før i et forløp man kommer i gang med dette, jo bedre stilt vil man være i forhold til den generelle tannpleien senere i livet.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Fluor - Slik fungerer det

Alle har hørt om fluor hos tannlegen, men hva er det, og hvordan fungerer det? Det skal vi forklare i dette innlegget.

Fluor er i periodesystemet oppført som gass. I ren form er det en giftig gass, men når det er forbundet med natrium kan det beskytte tennene våre. Forbindelsen av fluor og natrium danner natriumfluorid, og er nødvendig for å beskytte tennene våre mot syre. I dagligtale kalles stoffet fluorid eller fluor.

Av og til trenger tennene ekstra beskyttelse

Av og til vil tennene våre trenge ekstra beskyttelse. Det kan være at risikoen for karies er større enn normalt, eller ising og følsomme tenner. Da kan fluor hjelpe og beskytte tennene ekstra godt. Fluorid er ikke bare bra for tannemaljen, men også skjelettet. Når vi får i oss fluor, tas det opp i tynntarmen og blir derfra fraktet til skjelettet og tennene. Da blir et mineral som heter hydroksylapatitt forsterket.

Når det gjelder tenner, så kan små hull i tennene heles hvis det regelmessig er fluorid rundt tennene. Nesten alle tannkremer i dag inneholder fluor og gir basisbeskyttelsen på tennene ved å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig.

Når du trenger ekstra fluorid

I noen tilfeller vil det være behov for ekstra tilskudd av fluorid. Det vanligste er å ta det hjemme, gjerne ved fluorskylling. Ved fluorskylling vil fluoren nå alle tannflater. Beste tidspunktet å bruke fluorskyll på, er etter tannpuss på kveldstid. Da får fluoren hele natten på å jobbe.

Det finnes så klart andre alternativer til fluorskyll, som fluortyggegummi eller sugetabletter. Når du er hos tannlegen, kan tannlegen legge en spesiell «fluorlakk» på tennene dine.

Motvirker bakterier i munnen din

Bakterier som lever i plakk og lever av sukker, som Streptococcus mutans og Streptococcus sobrinus fører til karies i tennene dine. Disse bakteriene gjør om sukkeret til en organisk syre som kan løse opp emaljen. Med fluor kan tennene motstå syren og unngå hull.

En annen ting er at fluor blir skilt ut i spyttet og kan gjenskape emaljen i tennene. Det skjer selv om man ikke bruker fluortannkrem.

Fluor for barn

Fluor er viktig for barn og unge. En oversiktsstudie har vist at bruk av fluortannkrem reduserer risikoen for karies med 36% blant barn og unge.

Om barn skulle få for store mengder fluor i perioden emaljen dannes (dvs. før 5-6 års alderen), kan det føre til hvite eller brune flekker på emaljen. Om flekkene er hvite, er dette vanligvis ikke et stort, estetisk problem.

Slik fungerer fluor

Korte fakta om fluorid:

  • Små hull kan repareres
  • Kariesangrep kan stanses i tidlig fase
  • Tannemaljen blir mer motstandsdyktig mot syreangrep

Vi har tidligere skrevet om myter og fakta om fluortannkrem, det kan du lese her.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Tannstein - Hva er det?

En av de aller mest vanlige tannproblemene er tannstein. Tannstein er en av grunnene til at du burde dra til tannlegen regelmessig. Tannlegen fjerner tannsteinen for deg før den rekker å gjøre større skader på tennene dine.

I dette innlegget vil vi fortelle litt mer om tannstein. Hva det er, hvordan det påvirker tannhelsen din og hvordan du forebygger det.

Hva er tannstein?

Plakk, er et hardt belegg som sitter langs tannkjøttet, spesielt på innsiden av tennene i underkjeven. Dette belegget består av bakterier vi alle har i munnen, som utvikler seg til forkalket plakk, kjent som tannstein. Denne utviklingen fra plakk til tannstein er rask.

En annen årsak til at du får tannstein kan være kalsium og fosfater i spyttet ditt som krystalliserer seg på tennene dine.

Noen er mer utsatt for å utvikle tannstein enn andre. Dette avhenger av hvordan spyttet ditt er satt sammen og hvor ofte du pusser tennene. Dessverre er det slik at når man først får tannstein, er det bare tannlegen eller tannpleieren som kan fjerne det.

Hvordan påvirker tannstein min tannhelse?

Tannstein vil gjøre det vanskeligere for deg å pusse tennene ordentlig, og overflaten blir et ideelt sted å danne plakk. Når plakken og alle bakteriene har den harde tannsteinen å gjemme seg bak, kan det hende du ikke får renset tennene skikkelig med vanlig tannpuss. Bakteriene som ligger i plakket produserer syre, og for mye syre vil føre til hull i tennene. Du vil i tillegg oppleve en dårligere ånde, på grunn av illeluktende svovelforbindelser fra bakteriene.

Om tannsteinen danner seg ved tannkjøttet, vil dette gi irritasjon og skade på tannkjøttet. Deretter kan det føre til tannkjøttsykdommer, fra den milde varianten, gingivitt, til den større og mer seriøse varianten periodontitt.

Vi har skrevet om både gingivitt og periodontitt tidligere, men kort oppsummert:

Gingivitt kan forebygges og stanses ved at du er flink med tannpuss, bruk av tanntråd og har regelmessige besøk hos tannlegen.
Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom som krever profesjonell behandling hos tannlege for å unngå at den blir verre.

Om du har mye tannstein kan du ha lettere for å få misfarging på tennene av drikker som vin, kaffe og tobakk.

Hvordan kan jeg forhindre tannstein?

Det letteste du kan gjøre er å forhindre at tannstein i det hele tatt får muligheten til å etablere seg i munnen din.

Her har vi noen tips til deg:

  • Puss tennene daglig, to ganger om dagen i 2 minutter hver gang.
  • Bruk tannkrem som hjelper mot tannstein og som inneholder fluor.
  • Bruk tanntråd én gang daglig.
  • Bruk gjerne mellomromsbørster for å få vekk bakterier mellom tennene dine.
  • Følg med på det du spiser. Vi har skrevet et innlegg om mat som er bra for tennene dine, les her.
  • Slutt med all form for tobakk!
  • Test pusseteknikken din med plakkontroll-tabletter. Disse tablettene vil vise deg om det er plakk igjen på tennene etter du har pusset tennene.
  • Dra til tannlegen regelmessig, minst årlig.
  • Om du er usikker på om pusseteknikken er god nok, kan du få hjelp fra tannlegen eller tannpleieren din.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Tanngnissing - Årsak og behandling

Tanngnissing. Ikke uvanlig, men plagsomt. Tanngnissing kan bli både vondt og plagsomt, til og med så plagsomt at det forstyrrer nattesøvn.

I dette innlegget vil vi se mer på årsaker til tanngnissing og hvordan man kan behandle det.

Tanngnissing – Bruxisme

På fagspråket kalles tanngnissing for bruxisme. De aller fleste gnisser tenner om natten, slik at de selv ikke er klar over det. Derimot kan partneren din bli oppmerksom på gnissingen din. Det er noen som gnisser tenner i våken tilstand, men gjerne når de konsentrerer seg.

30% av oss opplever bruxisme, så du er slett ikke alene.

Intensiteten på gnissingen kan variere. Noen gnisser lite og forsiktig, mens andre gnisser daglig og intenst. Noen gnisser nærmest lydløst, mens andre gnisser så hardt at det vil forstyrre nattesøvnen.

Det er også veldig vanlig at barn gnisser tenner, men dette slutter som regel når de får permanente tenner. Eksperter tror tanngnissing hos barn da skyldes tannfrembrudd og lignende voksesmerter.

Symptomer på tanngnissing

Det er en rekke symptomer på tanngnissing, som:

  • Følsomme tenner
  • Spente og ømme kjever
  • Stiv nakke
  • Spenningshodepine
  • Slitte tannkanter og lignende skader på tennene
  • «Klikking» fra kjeven
  • «Opptygd» vev på innsiden av munnen

Om du kjenner igjen i noen av disse, burde du kontakte lege eller tannlege for en sjekk. Det er bare de som kan svare på om det faktisk er tanngnissing, og hva som kan forårsake det.

Årsaker

Hele kroppen henger sammen, og det kan være flere årsaker til tanngnissing. Både fysiske, kroppslige plager som nedsatt spyttproduksjon, men også psykiske plager som stress og angst.

Personlighet kan også ha mye å si. En person med konkurrerende og/eller hyperaktive trekk kan være spesielt disponert for tanngnissing.

Andre fysiske årsaker til tanngnissing kan være at det ikke er et normalt sammenbitt av over- og underkjeven. Det kan også oppstå ved hjerneskade eller sykdom (spesielt sykdom som påvirker bevegelse i ansiktet). Noen medisiner har også tanngnissing som bivirkning, spesielt medisiner mot depresjon.

Andre psykiske årsaker kan være stress, angst, undertrykt sinne eller frustrasjon.

Stoffer som nikotin og koffein påvirker adrenalinnivået i kroppen og kan forverre tanngnissingen.

Behandling hos tannlegen og legen

Som oftest er det tannlegen som legger merke til skader på tennene under kontroller. Om en tannlege mistenker at du gnisser tennene, vil han eller hun gjerne spørre om dine vaner og medisiner for å finne en årsak mens de observerer tilstanden over flere besøk. Tannlegen ser etter skader på tennene og ta røntgenbilder for å sjekke tennenes plassering.

  • Om det er noe feil med tennenes plassering, kan som oftest tannlegen rette det selv. Om det er store skader, vil det være nødvendig å sette inn bro eller kroner for å rette skaden. Beskyttende tiltak som skinner kan være nødvendig i mer alvorlige tilfeller.
  • Tannlegen kan henvise deg til lege om han eller hun mistenker at det ligger andre fysiske eller psykiske plager bak gnissingen.
  • Om du gnisser tenner på grunn av stress vil legen anbefale deg avspenningsøvelser, enten selvhjelpsmetoder eller henvisning til profesjonell hjelp, som en psykolog eller psykiater. Legen kan i noen tilfeller også vurdere muskelavslappende medisiner for å redusere spenningen i kjeven i en noen dager, maks et par uker.
  • Om du bruker medisiner og legen tror dette er årsaken, vil legen foreslå en ny behandling. Det er gjerne medisiner mot depresjon som kan gi tanngnissing.
  • Er gnissingen forårsaket av en hjerneskade eller en neuromuskulær sykdom, er det vanskelig å gjøre noe med gnissingen. Den beste behandlingen blir skinne eller lignende på tennene.

Egen behandling

Om stress er årsaken til at du gnisser tenner, kan det hjelpe med avstressingøvelser som mindfullness. Å redusere inntaket av alkohol, koffein og tobakk som hjelper deg å stresse ned ellers, kan hjelpe. Du får også kjøpt tannskinner selv, men disse er ikke «skreddersydd» til dine tenner og det vil være vanskelig å få kjøpt en som passer godt. Du kan få en helt unik skinne, «skreddersydd» til deg, hos tannlegen.

Du kan også prøve ut andre tiltak, som:

  • Å posisjonere tennene/kjeven riktig. Om du klarer å hvile tungen mot ganen med tennene adskilt og leppene lukket, kan dette hindre gnissing og spenninger i kjeven.
  • Om du regelmessig har kontroller hos tannlegen kan tannlegen oppdage det tidlig nok og gi deg riktig behandling.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Ivareta tennene dine før, under og etter graviditet

Planlegger du å bli gravid? Under graviditeten skjer det mange endringer i kroppen din, spesielt hormonforandringer. Disse hormonforandringene er blant annet med på å påvirke tennene dine og tannkjøttet ditt. I dette innlegget veileder vi deg i hvordan du aller best kan ivareta tennene dine før, under og etter graviditet.

Før graviditet

Dersom du planlegger å bli gravid, er det greit å ta en tur til tannlegen. Da får du renset tennene skikkelig og sjekket at alt er som det skal være.

Om tannlegen sier at tennene dine er friske og sunne før du blir gravid, er nok ikke dette en problemstilling du må ta hensyn til.

Under graviditeten

Det kan nok føles vanskelig, men det viktigste du gjør under graviditeten din er å opprettholde de normale tannhelserutinene dine. Tannpuss to ganger om dagen, bruk tanntråd og drikk masse vann. Når du er gravid, er vann det beste du kan drikke. Opplever du kvalme når du pusser tennene, skyll med vann og prøv fluormunnskyll.

Har du noen problemer med tannkjøttet under graviditeten, kom deg til tannlegen så snart du kan fortsette tannbehandlingen.

Du skal ikke være redd for å gå til tannlegen mens du er gravid, du må bare huske å informere tannlegen slik at de kan ta nødvendige hensyn.

Ikke småspis

Selv om fristelsen er veldig stor, og appetitten ofte endrer seg under graviditeten, må du fortsette med et sunt kosthold og regelmessige måltider. Ved å spise god mat til faste måltider, tar du vare på fosteret ditt og vil få et friskt barn. Du vil selv også få sunne tenner.

Oppkast og syreskader

I løpet av svangerskapet er det et kjent fenomen at mange opplever kvalme og oppkast. Ofte er det gjerne morgenkvalmen, men du kan også være kvalm andre tider på døgnet. Tennene dine blir utsatt for syrlig magesyre når du kaster opp. Om du kaster opp ofte, vil denne syren etterhvert tære på tennene dine.

For å unngå store syreskader burde du skylle munnen med vann eller fluor etter oppkast. Unngå å pusse tennene cirka én time etter oppkast. Unngå unødvendig sur mat og drikke for tennene på toppen av oppkasten.

Les mer her for mat som er bra for tennene.

Hormonforandringer og tannkjøttet under graviditet

Under graviditeten skjer det mange endringer i kroppen, som hormonforandringer. Forandringer i hormonproduksjon gjør gravide mer utsatt for tannkjøttbetennelse. Har du gode rutiner for tannhelsen din burde du klare å holde tannkjøttet ditt friskt. Vær ekstra flink med tanntråd eller tannpirker for å holde tannkjøttbetennelsen borte.

Sjansen for tannkjøttbetennelse er større de seks første månedene av graviditeten din.

Om du får noen røde, blødende lokale utvekster, er det ikke farlig. Det kan være ubehagelig, men fortsatt ikke farlig. Det anbefales at du venter til etter svangerskapet med å fjerne slike utvekster, da de ofte forsvinner av seg selv når hormonproduksjonen blir som vanlig igjen, etter fødsel.

Etter fødselen

Etter fødselen kan det føles godt å få en skikkelig god tannrens og få sjekket tannhelsen etter graviditeten.

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Munntørrhet - helt vanlig, men plagsomt

Munntørrhet er helt vanlig, og kan komme av mange ulike årsaker. Munntørrhet kan oppstå som en bivirkning av medisiner, sykdom, stress, nervøsitet eller munnpusting. Munntørrhet kan dessverre føre med seg karies, soppinfeksjon og tannråte.

Munntørrhet betyr at kroppen har for lite spytt eller at spyttets sammensetning ikke er helt som den skal. Spyttets oppgave er å beskytte munnslimhinne og tenner mot bakterier og skader. Man kan tenke på spytt som bilolje. Spyttet smører munnen slik at det blir lettere å tygge, snakke og svelge – slik som biloljen smører motorens bevegelige deler for at bilen skal kunne kjøre. Spytt bidrar også i smaksopplevelse når du spiser mat.

Kort fortalt er spyttet avgjørende for velvære, for å unngå sykdommer som oppstår i munnen og for den generelle livskvaliteten din.
Når spyttet svikter, og man opplever munntørrhet, er det større sjanse for å utvikle tannråte, hull i tennene og soppinfeksjon i munnhulen.

Årsaker til munntørrhet

Den vanligste årsaken er bivirkninger av medikamenter. Det er beregnet at ca. 500 medikamenter kan ha munntørrhet som en bivirkning.

Lurer du på om medisinene du bruker har munntørrhet som en bivirkning? Les pakningsvedlegget nøye.

De vanligste medikamentene som gir munntørrhet er blodtrykkssenkende medisiner, vanndrivende, medikamenter mot psykiske lidelser, allergimedisiner, astmamedisiner, midler mot parkinsonisme, cellegift og narkotiske stoffer.

Det er en rekke sykdommer som også kan gi munntørrhet, som; revmatiske sykdommer (f.eks. Sjøgrens sykdom), sykdommer i bukspyttkjertel og lever, hormonelle forandringer og søvnapné (i noen tilfeller). Høy feber, underernæring og faste kan også påvirke utskillelsen av spytt. Strålebehandling i området rundt hode og hals kan gi ekstrem munntørrhet. Ødeleggelse av vev i spyttkjertlene kan gå tilbake, men mange plages av dette i årevis.

Det blir desto vanligere med munntørrhet, jo eldre vi blir. Slik som med andre kjertler i kroppen, vil spyttkjertlenes funksjon reduseres.

En annen årsak er munnpusting. Stress og nervøsitet kan også være en årsak.

Tannlegens råd:

  • Rengjør tenner, tunge og munnhule grundig (bruk tannbørste, tanntråd og tannstikker). Bruk fluorid like etter måltider.
  • Unngå sure drikker, særlig mellom måltider. Et vedvarende lavt pH-nivå i munnhulen har en ugunstig effekt på emaljen på tennene.
  • Drikk vann, rikelig og ofte.
  • Om du har tannprotese: Tannproteser krever grundig renhold. Løsner helproteser, kan festemidler bedre festet.
  • Oppsøk tannlege eller tannpleier for individuell veiledning om optimal munn- og tannpleie!

Vi er din tannlege i Fredrikstad!

Trenger du en vanlig undersøkelse eller akutt hjelp? Uansett hva du trenger, vil vi gjerne hjelpe deg. Vi ønsker deg velkommen til vårt tannlegekontor i Fredrikstad. Kontakt oss i dag!

Alt du trenger å vite om tanntrekking

Et felles ønske alle har, er å beholde tennene våre så lenge som mulig. Dessverre kan vi ikke alltid beholde en tann, hvis skadene er så store at den ikke kan reddes. Det kan være mange spørsmål rundt tanntrekking, så vi skal prøve så godt vi kan å fortelle deg alt du trenger å vite om å trekke tenner.

Vi kommer til å svare på 7 spørsmål som forklarer prosessen med tanntrekking.

Hvorfor må jeg trekke en tann?

Når du trekker en tann, så fjerner du enkelt og greit den tannen som skal ut. Når den tannen er ute, får du et hull der tannen satt før. Det er flere årsaker til at man må trekke en tann:

  • Den vanligste årsaken er at tannen din er nedbrutt av karies som er ubehandlet (hull i tennene).
  • Om visdomstennene er plagsomme og har feil oppsetting – at de f.eks. kommer ut skjevt og dytter vekk tannen ved siden av.
  • Ved periodontitt, når beinet har minsket slik at tannens støttevev er svekket eller borte.
  • Dårlig bittfunksjon som resulterer i overbelastning og at tannen splitter seg.
  • Når pasienten ikke ønsker fyllingsterapi eller periodontittbehandling.

Hvordan er behandlingen?

Til å begynne med starter vi med et røntgenbilde for å se rot-komplekset og omkringliggende bein. Deretter vil vi bedøve tannen og rundt tannen. Tannlegen begynner ikke å trekke tannen før effekten er 100%. Når det er klart for uttrekking, vil tannlegen forsiktig løsne tannen og vrikke den løs med en tang. Hullet trykkes sammen for å minske blødningen etter at tannen er trekt. Det vil evt. gis resept på antibiotika og smertestillende medisin. Tannlegen kan sette deg opp til en ny time for kontroll.

Hva gjør jeg etter inngrepet og hva gjør jeg med hullet etter tannen?

Når tannen er trekt, må du følge noen retningslinjer:

  • Du skal unngå å drikke og spise varm mat- og drikke.
  • Ikke puss området før det har gått 1-2 døgn, når du først skal pusse, puss forsiktig.
  • Du skal skylle munnen med Klorhexidin eller Hextril.
  • Prøv å sove med hodet hevet.

Om det blir veldig mye å huske på, kan du be om en skriftlig prosedyre fra tannlegen.

Det blir et hull der tannen før stod, og du har noen alternativer til hva du kan gjøre med det hullet. Noen velger å la hullet være der, uten å gjøre noe mer med det. Andre ønsker å sette inn en erstatning der tannen en gang var. Man kan velge å sette inn en bro, et implantat eller en delprotese. Vi anbefaler å sette inn en erstatning for tannen, da det er viktig å ha alle tennene for å vedlikeholde en optimal bittfunksjon, tannstilling og mer. Du kan unngå å få muskuløse plager, hodepine o.l..

Hvilke bivirkninger og smerter kan oppstå?

Etter tanntrekking, kan du oppleve noen bivirkninger:

  • Smerter.
  • Hevelse.
  • Blødning.

Dette er helt vanlige bivirkninger som kan komme etter tanntrekking.

Hva gjør jeg med hevelse og blødning?

Vi anbefaler at du bruker et kaldt omslag på området det første døgnet; som en pose med is, frosne grønnsaker, osv., i ca. 20 minutter. Du skal kontakte tannlegen om hevelsen ikke minskes i løpet av de første par dagene. Tannlegen vil gi videre kontroll og evt. etterbehandling. Etterbehandlingen kan være ekstra desinfeksjon eller antibiotikabehandling.

De første par dagene kan du oppleve svak blødning. Dette vil heldigvis gi seg raskt. Om blødningen ikke gir seg, kontakt tannlegen. Tannlegen kan behandle deg med sying av området.

Hva gjør jeg hvis smertene øker etter tanntrekkingen?

Om smertene ikke avtar, eller om smertene forverres, må du kontakte tannlegen din. Tannlegen vil gi råd og veiledning til hva du skal gjøre.

Trenger du hjelp?

Har du problemer med tennene dine, eller trenger en undersøkelse? Ta kontakt med oss i dag! Vi er din tannlege i Fredrikstad, og hjelper deg gjerne.

Stress og tannverk

Nå for tiden tar tannleger kun inn pasienter med akutt behov for behandling, grunnet tiltak fra helsemyndighetene. Derfor kan det være lurt å forklare en av grunnene til tannverk, som du kanskje ikke trenger å besøke tannlegen for å fikse.

Er du stressa?

I en hverdag hvor man som regel vil rekke alt, eller når det oppstår mange endringer, vil det helt klart føre med seg stress. Det samme hvis man har mange innleveringer eller flere eksamener på skolen.

De fleste vet at man kan kjenne stress på kroppen. Gjerne med stiv nakke og stive skuldre, siden du går og spenner kroppen hele tiden under stress. Noe som kanskje ikke alle vet, er at du også strammer muskler i ansiktet. Kanskje du vanligvis får hodepine eller vondt i pannen når du er stresset? Du kan også stramme kjevemusklene dine, og dette kan ofte føles som intens tannverk.

Noen opplever dette i korte perioder med mye stress, for eksempel under eksamen. Smerten minner om tannverk, men egentlig er du nok anspent.

Hvordan kan man dempe smerten?

Om du opplever tannverk grunnet stress, kan det hende du heller burde bestille time hos en fysioterapeut enn hos tannlegen.

Du kan også prøve å dempe smerten med vanlig smertestillende, da smertestillende også kan hjelpe på muskelsmerter. Prøv så godt du kan å slappe av og stresse ned, men dette er lettere sagt enn gjort. Du burde prøve å gjøre ting som hjelper deg å slappe av, for noen kan det hjelpe å ta seg en liten lur eller ta et avslappende bad.

Vi anbefaler også at du tøyer kjeven. Gap og beveg underkjeven frem og tilbake, du vil merke at du strekker på musklene. Dette kan for noen være litt ekkelt, men det kan hjelpe en god del. Tøy gjerne kjeven utenom tannverk også.

Om smertestillende, avslappning og tøying ikke hjelper, prøv som sagt en time hos fysioterapeut eller liknende.

Hva gjør jeg om ingenting hjelper mot tannverk?

Om ingen av tiltakene vi nå har nevnt hjelper mot tannverken, eller du selv kjenner at tannverken ikke er relatert til musklene i kjeven, skal du så klart bestille time hos tannlege.

Glomma Tannklinikk i Fredrikstad holder fortsatt klinikken åpen, og hjelper deg som har akutt eller nødvendig behov for hjelp. Vi tilbyr tannlegevakt, så det er bare å ta kontakt hvis du har et akutt behov for hjelp.