Hva er egentlig en rotfylling?

Til tross for moderne metoder og tilnærmet smertefrie behandlingsformer er det fortsatt mange som forbinder det å skulle gå til tannlegen med, om ikke direkte smerte, så i hvert fall med en viss form for ubehag. Mye av dette ligger nok mer på det psykiske plan enn det fysiske, og i de aller fleste tilfellene er denne frykten totalt ubegrunnet.

Derimot er det å gå regelmessig til tannlegen blitt en nødvendighet for de fleste av oss, om ikke annet bare for å fastslå at alt er som det skal være. Hvilket det som regel også er.

Men iblant må tannlegen til med ytterligere behandling enn bare en undersøkelse, og blant de behandlingene som har ord på seg for å være særdeles smertefulle finner man den så mye omtalte rotfyllingen. Ikke bare høres den skummel ut, den har et snev av mystikk og frykt over seg, og skrekkhistoriene florerer blant de som har gjennomført en slik behandling.

Hva er årsaken?

For at det skal bli aktuelt å gjennomføre en rotfylling er det visse kriterier som må legges til grunn først. Tannlegene utfører ikke dette for moro skyld, da det er både komplisert og krever en del utstyr for å få det til.

Den hyppigste årsaken til at det må utføres en rotfylling er som regel en såkalt tannmargsbetennelse. Tannmargsbetennelser oppstår hovedsakelig i to versjoner, en akutt og en kronisk, som begge kan gi smerter i forskjellig grad. Akutt tannmargsbetennelse gir gjerne sterkere smerter på et tidligere tidspunkt enn den kroniske, som heller gir ømhet med stadig økende smerter over tid.

I begge tilfellene er det snakk om betennelse i tannmargen som befinner seg i rotkanalen i tennene, og som kan spre seg videre ut i vevet som omgir tannen og i benvevet tannen er festet til i kjeven. Tannmargsbetennelse er infeksjonsbetinget og forårsakes av bakterier som kommer til i tannmargen. Enten via åpninger i tannkjøttet eller gjennom hull i tennene.

Komplisert behandling

For å utbedre en tannmargsbetennelse er det flere måter det kan gjøres på. I enkelte tilfeller kan det holde med betennelsesdempende medikamenter, litt avhengig av mengden bakterier og betennelse. Nytter ikke dette, må det en rotfylling til.

En rotfylling utføres kort fortalt på den måten at tannlegen går inn til det betente vevet, enten i tannmargen eller tannkjøttet, og simpelthen fjerner dette. Har man utpreget tannmargsbetennelse hvor nervesystemet er dødt eller skadet, vil man nesten ikke merke behandlingen som utføres. Heller ikke uten bedøvelse. Dog er bedøvelse vanlig, og settes i de aller fleste tilfeller.

Etter å ha kommet inn til de betente partiene inne i rotkanalen fjernes disse med en helt spesiell type filer beregnet til dette. Under denne behandlingen benyttes det sterilt utstyr og det skylles hyppig med bakteriedrepende væske for å forhindre at eventuelle bakterier overlever behandlingen, og for å forhindre at nye kommer til.

Når all betennelse og eventuelt dødt vev er fjernet fylles rotkanalen med et materiale som både virker antiseptisk og forseglende slik at ikke nye bakterier kommer til på et senere tidspunkt. Avslutningsvis restaureres overflaten av tannen med en krone eller regulær fylling som ved behandling av hull i tennene.

Hva er revisjonsbehandling?

En gang iblant hører man ordet revisjonsbehandling i forbindelse med rotfyllinger, og dette betyr i korte trekk at behandlingen til en viss grad må gjøres om igjen. Årsaken til dette kan være flere, men vanligvis er det hvis det oppstår nye bakteriekulturer i vevet omkring tannroten, eller det kan være mistanke om at forseglingen ikke enten er gjort godt nok eller på annen måte har løsnet.

Dette er heldigvis svært sjelden og langt fra så omfattende å rette på som selve behandlingen var.