Hvordan vinterværet kan påvirke tennene dine

Hvordan vinteren kan påvirke tennene

Får du noen gang vondt i tennene når du spiser eller drikker noe kaldt? En slags ising i tennene? Vinteren kan gjøre tennene dine mer sensitive på grunn av kulden.

Når tannemaljen blir slitt eller tannkjøttet trekker seg tilbake, eksponeres et lag av tennene som er ekstra sensitive mot temperatur. Om noe veldig varmt eller veldig kaldt berører tennene, kan du få smerter i tennene.

Men, du er ikke i utsatt for denne typen ubehag kun på grunn av kostholdet ditt. I løpet av vinteren, trekker tennene dine seg sammen som et resultat av intenst kaldt vær. Dette kan føre til sprekker i tennene og forårsake den samme typen smerte som du opplever når du for eksempel biter i iskrem. Ta en titt på hvordan kulde kan påvirke tennene dine, hvordan dette gjelder vintervær, og hva du kan gjøre for å fikse vonde og sensitive tenner eller nerver.

Kan kaldt vær gi smerter i tennene?

Ja, kaldt vær kan gi smerter i tennene. Tennene dine vil respondere til varme og kulde ved å utvide og trekke seg sammen. Over en lengre tid, kan dette føre til sprekker i tennene dine, og eksponere mikroskopiske tuber under tannemaljen. Denne smerten er den samme som du føler når du har hull i tennene, tannkjøttsykdom eller annen dårlig munnhygiene.

Dette laget under emaljen kalles tannben. Det er kjernen i tennene dine, med emaljen som dekker toppen av dette laget og tannkjøttet som dekker bunnen. Tannben er dekket i nervefibre.

Sensitivitet for vær kan oppstå uansett hvor bra eller dårlig du tar vare på tennene dine, men risikoen er større jo dårligere munnhygiene man har og om man bor på steder med stor variasjon på temperatur.

De vanligste «synderne» ansvarlig for sesongsensitive tenner

Tannbenet ditt kan bli eksponert av en rekke årsaker. Folk sliter ofte ned emaljen eller lider av avtagende tannkjøtt og tannfølsomhet på grunn av en av følgende årsaker:

  • Periodontitt: Sykdommer i tannkjøttet, sementum, parodontale ledd og alveolære bein kan eksponere tannben og forårsake følsomhet. Gingivitt er en av de tidligste stadiene av periodontitt.
  • Hardhendt tannpuss: Du kan tenke at du må pusse tennene hardt å fjerne flekker på overflaten, men å pusse for hardt kan begynne å tære ned emaljen.
  • Biting og tanngnissing i søvne: Noen mennesker kan bite sammen eller gnisse tennene i søvne. Dette kan tære på tannemaljen og føre til sensitivitet.
  • Tannråte: Sensitivitet for kulde er et tidlig tegn på et uoppdaget tannråteproblem. Hvis du begynner å oppleve tannverk, oppsøk tannlege.
  • Tannblekingsmidler: Har du begynt å bruke et nytt tannblekingsmiddel? Ingrediensene som gjør tennene hvitere, kan trenge igjennom flekker på tennene og begynne å tære på emaljen. Hvis middelet begynner å skade tennene dine, må du avslutte behandlingen og konsultere med tannlegen din.
  • Syreholdige drikker: Brus, kaffe, te og andre drikker med høy konsentrasjon av syre, som juice, kan ødelegge tennene og eksponere tannbenet.
  • Andre livsstilsvaner: Andre dårlige orale helsevaner, som for eksempel bruk av tobakksprodukter, eller feil tannpuss og ikke riktig bruk av tanntråd, kan føre til at tannkjøttet trekker vekk. Når dette skjer, er tannbenet i basen av tannkjøttet eksponert og kan føre til temperatursensitive tenner.

Prøv disse løsningene for dine sensitive tenner

Hvis du opplever sensitivitet i tennene, kan en tannlege anbefale en av disse løsningene:

  • En fluoridapplikasjon: Fluor er et naturlig mineral som en tannlege kan bruke på dine sensitive tenner. Denne applikasjonen styrker emaljen og forhindrer sensitivitet på grunn av eksponert tannben.
  • Dekke rotflater: En tannlege kan bruke et tetningsmiddel for å fikse problemer med tilbaketrekkende tannkjøtt.
  • Lage en tannbeskytter: Hvis du biter sammen eller gnisser tennene, kan en tannlege lage en tannbeskytter for å hindre deg i å skade tennene mens du sover. Dette kan også hjelpe med smerter i kjeven.
  • Rotfylling: Under en rotfylling fjerner tannlegen den myke massen i den skadede tannen. Dette anbefales for å løse problemer med mye råte eller en sprukket eller fliset tann.

Når skal man oppsøke tannlege?

Du bør oppsøke en tannlege når du opplever sensitivitet i tennene. Dette er også nødvendig hvis du trenger en mer kompleks løsning, for eksempel en tannbeskytter. En tannlege kan også bestemme nøyaktig hvilke tenner som er utsatt for sensitivitet og anbefale en passende behandling eller foreskrive en spesiell tannkrem eller lignende produkt. Til slutt, hvis tennene dine er spesielt sensitive, kan en tannlege planlegge en rotfylling, eller annen avansert prosedyre.

Enten du bare nettopp har begynt å slite med sensitivitet eller alltid har problemer spesielt på vinteren når det er kaldt, er det verdt å besøke tannlegen din og finne en løsning for å bli kvitt smerten din.

Gingivitt, tannkjøttbetennelse

Gingivitt, tannkjøttbetennelse

Har du et sunt tannkjøtt? Gingivitt (tannkjøttbetennelse) er vanlig og rammer alle i løpet av livet. Sykdommen er ikke farlig så lenge den oppdages og behandles tidlig.

Så, hva er gingivitt?

I motsetning til periodontitt, så kan gingivitt bekjempes med en god tannhygiene. Det er også en ganske vanlig tilstand. Betennelsen oppstår i kanten av tannkjøttet, og finnes i kronisk og akutt form.

Tannkjøttbetennelse i kronisk form skyldes opphopning av plakk langs tannkjøttet og imellom tennene.
Tannkjøttbetennelse i akutt form kan gjerne skyldes at du har brent deg på noe varm mat, at du har pusset tennene for hardt eller har skrapt deg med f.eks. en negl.

Gingivitt oppstår lett, men forsvinner også som regel lett uten å etterlate spor.

Hovedårsaken til at gingivitt oppstår er vanligvis matrester som blir liggende på tennene langs tannkjøttskanten. Dette legger grunnlaget for dannelse av belegg og tannstein som gir god grobunn for bakterier. Bakteriene fører til betennelse i området og kan også gi hull i tennene. Tannkjøttbetennelse forsvinner ofte etter omhyggelig og regelmessig rengjøring med tannbørste og tanntråd. Hvis tannkjøttbetennelsen ikke behandles med god munnhygiene, vil den hos noen utvikle seg til periodontitt (tannkjøttsykdom).

Hvem kan få gingivitt?

Alle kan få tannkjøttbetennelse, og alle vil oppleve å få tannkjøttbetennelse i korte eller lange perioder av livet. Man er gjerne spesielt utsatt av følgende faktorer:

  • Dårlig munnhygiene
  • Røyking og tygging av tobakk
  • Enkelte legemidler
  • Diabetes
  • Graviditet (på grunn av hormonforandringer)
  • Ødelagte fyllinger
  • Genetisk anlegg

Symptomer på gingivitt

Ved å se på tannkjøtthelsen, kan man finne ut mye om den generelle tannhelsen. Det viktigste å følge med på er om tannkjøttet skifter farge. Skulle tannkjøttet se eller føles annerledes ut og du er bekymret, ta kontakt med tannlegen. Symptomer som kan være tegn på gingivitt, kan være følgende:

  • Tannkjøttet blør regelmessig, spesielt når du pusser tennene eller bruker tanntråd
  • Dårlig ånde
  • Løse tenner
  • Endret farge på tannkjøttet
  • Ømt tannkjøtt
  • Ising i tenner

Skulle tannkjøttet ditt blø regelmessig, men det ikke er noen smerter, bør du uansett dra til tannlegen. Jo fortere man oppdager en tannkjøttbetennelse og får behandlet det, jo fortere blir du kvitt betennelsen og får et friskt tannkjøtt igjen.

Behandling av gingivitt

Første bud for behandling av gingivitt, er så klart å forbedre munnhygienen og rutinene rundt dette med blant annet riktig tannpuss. Det anbefales også å ha regelmessige timer hos tannlegen for å vurdere tannkjøtthelsen din. Tannlegen kan anbefale den beste behandlingen for tilstanden din, og tilby en grundig rens av tennene dine for å fjerne tannstein og plakk.

Røykere bør vurdere å slutte så fort som mulig, da røykeslutt forhindrer tannkjøttbetennelse, men også tannkjøttsykdom.

Lurer du på om du har tannkjøttbetennelse eller andre tannproblemer, ikke nøl med å dra til tannlegen.

Periodontitt – hva er det?

Tannkjøttsykdom

Periodontitt, bedre kjent som tannkjøttsykdom, er en betennelse i tannkjøttet som fører til at tennene løsnes fra tannkjøttet. Sykdommen angriper først og fremst støttevevet i tennene. Denne sykdommen rammer mange og skyldes som oftest dårlig munnhygiene. Periodontitt er den vanligste årsaken til tanntap i Norge.

Symptomer på periodontitt (tannkjøttsykdom)

Flere av symptomene på tannkjøttsykdom ligner på symptomene på tannkjøttbetennelse, som blødende og hovent tannkjøtt. Symptomene på periodontitt er:

  • Hovent tannkjøtt
  • Blødende og ømt tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg tilbake
  • Rødt eller blårødt tannkjøtt
  • Stadig dårlig ånde
  • Følelsen av løsere tenner
  • Tannkjøttet mellom tennene er annerledes
  • En følelse av at sammenbittet er mer annerledes enn før

Faktorer som kan fremskynde denne sykdommen kan være blant annet tannsten (dårlig munnhygiene), stress, røyking, visse sykdommer og arv. De fleste symptomene nevnt ovenfor er som regel smertefulle, så du kan oppdage tannkjøttsykdom tidlig. Jo før du går til tannlegen for å sjekkes, dess fortere blir du kvitt mindre tannkjøttproblemer, og dermed unngår periodontitt.

Skulle du ikke ta tak i tannkjøttproblemene, oppstår det en ond sirkel jo lengre du lar sykdommen utvikle seg. Gifter fra visse bakterier i munnen – gjerne fra tannsten/plakk, irriterer vevet rundt tannen. En betennelsesreaksjon kan oppstå da vevet prøver å forsvare seg, som er kroppens naturlige forsvar mot bakteriene og deres gifter. Betennelsen (inflammasjonen) kan også i blant bryte ned tannens feste. Benet rundt tennene kan da trekke seg sakte tilbake, og mer av tannfestet forsvinner. Lommen blir nå sakte dypere, og da har den onde sirkelen startet. Tannsten og flere bakterier får da mer plass. Tannen blir løsere når nesten alt av ben rundt tannen har forsvunnet i sluttfasen. Betennelsen har nå blitt omfattende og vanligvis oppstår det hevelse og verking. En ubehandlet tann med dype lommer blir snart betraktet som et fremmedlegeme av kroppen, og tannen blir støtet ut og løsner. Infeksjonen forsvinner etterhvert når tannkjøttet kan vokse over hullet der tannen var.

Hvordan forebygge periodontitt?

Første bud er en god munnhygiene, puss tennene med en mild tannkrem og en tannbørste med myke børstehår. Bruk også tanntråd for å fjerne plakk og matrester. Regelmessige tannlegebesøk lønner seg også på lang sikt. Hvis du merker flere av symptomene, er det lurt å ta en tur til tannlegen og få avklart om du har tannkjøttsykdom eller andre tannproblemer.

Du må huske at tannbørste og tanntråd fjerner plakk, men ikke for evig, da den gjendannes raskt. Det er viktig å være konsekvent med rutinen du har for munnpleie. Med en god og fast rutine for munnhygienen med tannbørste, tanntråd og rengjøring, reduserer du risikoen for periodontitt.

Røyking og tannhelsen din

En kjent årsak som fremskynder blant annet periodontitt og som gir et dårligere behandlingsresultat er røyking. Røyking påvirker munnens slimhinner, tenner og tannkjøtt. Tannkjøttets blodkar trekker seg sammen ved røyking, som svekker den normale blodtilførselen og øker sjansen for periodontitt. Røyking svekker munnens immunforsvar, men skjuler også symptomene på tannkjøttsykdom da tannkjøttet blør mindre.

Ønsker du å minske risikoen for periodontitt og er fast røyker, anbefales det å slutte.

Husk at friske tenner blør ikke

En tann har ben som dekker nesten hele tannroten. Det er mikroskopiske små tråder som fester roten til ben og tannkjøtt. Det er en følsom overgang til benet som tannkjøttet beskytter. Et friskt tannkjøtt blør ikke ved rengjøring med f.eks. tanntråd. Om plakk da får ligge igjen rundt tennene kan tannkjøttet bli betent. Tannkjøttet får da en mørkere farge, klemmer ikke like godt rundt tannen, er ømt og ikke minst blør mye lettere. Husk derfor at friske tenner hverken er ømme eller blør.

Har du tannlegeskrekk?

Tannlegeskrekk

Tannlegeskrekk kan bli en stor og alvorlig hindring, da tannlegeskrekk kan få deg til å unngå å dra til tannlegen. Tannlegeskrekk, også kalt Odontofobi, kommer gjerne oftest på grunn av smertefulle eller skumle opplevelser hos tannlegen. Det finnes ulike grader av tannlegeskrekk, da noen med tannlegeskrekk kan dra til tannlegen, men de er gjerne da under stor påkjenning. Noen er så redde at de unngår tannlegen uansett hvor mye tannverk eller smerter de har, om de har problemer med spising, utseendet eller andre problemer. Det finnes også de som bare er redde for spesielle deler av tannbehandling, som da kan være f.eks. sprøyter, boring, lukter eller lyder. Andre klarer kanskje ikke skille ut hva de er spesielt redde for, og som er redde under hele behandlingen.

Et fellestrekk for tannlegeskrekk er en redsel for at de kan utsettes for smertefulle opplevelser, som de ikke har kontroll over.

Noen med tannlegeskrekk kan også gjerne unngå situasjoner hvor det kan bli snakk om tannleger eller tannbehandling, også kanskje situasjoner som kan minne de om tannlegen. Foreldre med tannlegeskrekk kan oppleve det som vanskelig og skummelt å følge barnet sitt til tannlegen.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Det er mer enn 70% av de som lider av tannlegeskrekk som kan fortelle om negative erfaringer hos tannlegen, gjerne som oftest i barndommen. Innholdet i erfaringene kan variere, men de har ofte to ting til felles: smerte eller stort ubehag, samt følelsen av å ikke ha hatt kontroll over situasjonen. Noen har møtt på tannleger som har hatt en negativ holdning.
Faktisk er det slik at selv om smertefulle erfaringer i seg selv kan føre til tannlegeskrekk, så øker sannsynligheten for å utvikle problemer drastisk dersom du også føler at du har manglet kontroll i situasjonen.

De som har tannlegeskrekk uten en spesifikk grunn, kan fortelle at de ikke har hatt noen negative erfaringer, men forteller gjerne om foreldre og søsken som er redde, andre medelever eller venner som forteller om grufulle erfaringer de har hatt hos tannlegen. Hvis man lider av flere angstlidelser, kan tannlegeskrekk føye seg inn i angstbildet.

Hvordan kan angsten gi utslag?

Angsten for tannlegen kan gi utslag på mange, forskjellige måter. Et fellestrekk for generell angst er at angsten gjerne melder seg når man blir direkte utsatt for situasjonen. Gjerne lukt, lyder eller bilder, gjerne også når du står fremfor noe du har angst for (i dette tilfellet, tannlegen). Angsten kan aktiveres i større eller mindre grad. Noen kan kjenne på angst bare av å lese dette innlegget, på samme måte kan man få angst og en sterk frykt når man får en innkalling til undersøkelse hos tannlegen. Angst gjenkjennes oftest med kroppslige reaksjoner, som hjertebank, klamme hender, eller pustebesvær. Disse reaksjonene kommer også ofte sammen med katastrofetanker. Tankene er mer eller mindre klare forestillinger om alt som kan gå galt hos tannlegen. Gamle, vonde minner kan gjerne vekkes til live. Dette skaper til sammen et stort ubehag, som man gjerne vil slippe unna og unngå.

Uten hjelp for tannlegeskrekken, kan dette ubehaget og angsten føre til at tannlegetimen utsettes eller avbestilles.

De som skulle bestemme seg for å dra til tannlegen, kan gjerne slite med dårlig søvn i dagene i forveien. Noen kan føle seg syke.

Konsekvensen av tannlegeskrekk

Har man tannlegeskrekk og unngår tannlegen, kan det få store konsekvenser. Det blir en ond sirkel av tannlegeskrekk. Man er redd tannlegen, unngår tannlegen og nødvendig tannbehandling, som fører til dårlige tenner og et enda større behov for tannbehandling. Menneskene med tannlegeskrekk er gjerne fullt klar over sin egen situasjon, som fører til at de skammer seg og holder seg enda mer unna tannlegen. Jo lengre man går uten nødvendig tannbehandling, jo mer redd blir man redd for å høre de dårlige nyhetene (som de gjerne selv er klare over), hvor mange hull eller hvor mye skader man har, og hvor mye det vil koste. Dette er måten man kan havne i en ond sirkel med tannlegeskrekk.

Hva kan gjøres mot tannlegeskrekk?

Først og fremst, hjelper det å være ærlig med seg selv og tannlegen om tannlegeskrekken. Heldigvis, kan tannlegeskrekk behandles. Et fellestrekk for disse behandlingene, er at du kan på en kontrollert måte få hjelp til å utsette deg selv for situasjonene du frykter. Tannlegen kan med et eventuelt samarbeid med en psykolog, utarbeide en plan for hvordan dette skal foregå. En tannbehandling kan da brytes opp i små «steg», hvor man fokuserer på et lite steg av gangen, for å mestre vanlig tannbehandling. Skulle man mene at angsten ikke kan overvinnes, kan man vurdere beroligende medisiner, spør gjerne tannlegene om råd.

I løpet av de siste årene har tannbehandlinger utviklet seg mye, og en tannbehandling er tilnærmet smertefri. Du kan gjerne be om ekstra forklaring på hva som foregår, både før og underveis i behandlingen. Dette gir deg muligheten til å forstå hva som blir gjort, og hvorfor det blir gjort. Dette er med på å gi deg mer kontroll over situasjonen.

Å gå regelmessig til kontroll hjelper til med å unngå problemer. En enkel undersøkelse kan være avskrekkende. Men, desto oftere du kommer til regelmessig undersøkelse/tannrens, jo større er sjansen for at du slipper unna mer krevende behandlinger.

Målet er at de med tannlegeskrekk skal kunne føle seg trygge og godt ivaretatt i tannlegestolen.

 

Er tannbleking farlig for tannhelsen?

Etterhvert som vi blir eldre, blir tennene våre gradvis mørkere og mer gule. Dette er vanlig, og kommer ofte av ting som tobakk, å drikke kaffe, te, vin eller for eksempel brus. Tennene kan også bli mørkere/gule av medisiner. På grunn av dette, ønsker mange å bleke tennene sine. Et spørsmål som da ofte dukker opp er: «Er tannbleking farlig»?

Hvis du spør en tannlege, er svaret nei. Tannbleking er ikke farlig, så lenge det gjøres riktig og i samråd med tannlege. Tannbleking er ikke farlig for kroppen din, og anbefales ikke for kvinner som er gravide eller ammer. Før du tyr til tannbleking, snakk uansett med tannlegen din, så dere får utelukket noen ting. For å få mest ut av blekingen med best mulig og tryggest resultat, bør du sjekke følgende:

  • Har du ubehandlede hull eller tannstein?
  • Kan mye av misfargingen fjernes med en skikkelig puss hos tannlegen?
  • Er fyllingene dine i god nok stand til å tåle blekemiddelet?
  • Er tannhalsene og tannkjøttet ditt sunt og friskt?

Når du og din tannlege finner ut av følgende punkter, og tannlegen mener at bleking er greit, kan du gå videre med blekingen. En tommelregel å huske er at gule tenner tar imot blekingen bedre enn brunere tenner. Gråere misfarging som kan komme av f.eks. tobakk (sigaretter, snus, e.l.) får nødvendigvis ikke en dramatisk endring av bleking.

Det anbefales heller ikke for barn eller ungdom under 15 år å bleke tennene, uansett hvilken metode og hvor fristende det er, minstealderen for tannbleking anbefales å være 18 år.

Hvilken type tannbleking er best? 

Det finnes flere typer tannbleking, og det finnes tre hovedtyper. Du kan få tannbleking hos tannlegen i stolen, du kan også få med tannbleking hjem fra tannlegen, med nøye instruksjoner og spesiallaget til deg. Begge disse alternativene kan koste litt, og et billigere alternativ er hjemmebleking.

Hjemmebleking gir ikke det samme resultatet som bleking hos tannlege. Resultatet varer heller ikke lengden, i forhold til tannbleking hos tannlege, som kan vare fra 1-5 år. Hjemmebleking får du kjøpt i vanlig butikk eller apotek, men kjøp kun produkter som er godkjent i Norge, da blekemidler i Norge er strengt regulert, for å være sikker å bruke hjemme. En bivirkning av hjemmebleking kan være irritert tannkjøtt. Hos tannlegen beskytter de tannkjøttet ditt under blekingen, men med hjemmebleking følger det ikke med beskyttelse for tannkjøttet ditt.

Andre former for bleking hjemme kan være å bruke aktivert kull på tennene dine. Denne metoden er ikke bevist for å funke, og du kan risikere å skade tennene dine uten å forhøre deg med tannlege.

De bedre alternativene er så klart bleking hos tannlege og hjemmebleking tilpasset deg fra tannlege. Med tilpasset tannbleking menes det at du får en tilpasset beholder som passer nøyaktig dine tenner og en gel som du tar på tennene dine og lar virke i 30 minutter til en time, alt ettersom hva tannlegen din anbefaler, for at tennene blekes gradvis. Tannkrem som gjør tennene hvitere kan brukes hvis anbefalt fra tannlege for å opprettholde hvitfargen på tennene, men ellers uten bleking, har en slik tannkrem liten til ingen virkning.

Bivirkninger etter tannbleking?

Mange lurer på om det finnes noen bivirkninger etter tannbleking. Det blir ikke nødvendigvis permanenter bivirkninger, men du kan oppleve bivirkninger som skjøre tenner, og tannkjøtt- eller tannverk, ising i tennene kan også forekomme. Tannlegen din kan hjelpe deg med å behandle disse bivirkningene. Ellers er det ikke bevist noen varige skader på din generelle helse etter tannbleking. Har du et overdrevent bruk av tannbleking kan du uansett risikere å skade nervene i tennene, som fører til permanent ising.

For å forhindre misfarging på tennene dine igjen, kan du vurdere å tenke på hva du spiser og drikker, for å unngå misfarging kan man vurdere å spise mindre av typer mat som risikerer å misfarge tennene dine igjen, og drikke med sugerør. Å rense munnen eller pusse tenner etter du har spist er også et godt tips.

Er tannbleking farlig for tannhelsen?

Så lenge du bruker metoder tannlegen din anbefaler, og følger instruksjonene nøye, skal tannbleking ikke være farlig. Skulle du oppleve noen form for bivirkninger eller noe som ikke føles normalt, ta kontakt med din tannlege.

Riktig tannpuss og hvorfor det er viktig

Tannpuss virker like lett som å blunke, og mange ofrer det ikke nok tid. Man kan gjerne tro at det bare er å dra tannbørsten fort over tennene og skylle med vann, så er man ferdig. Så lett er det nok ikke, hvis du ønsker deg rene og friske tenner.

Heldigvis, tar en grundig tannpuss kun 2-3 minutter, som kan virke mye lengre enn det er når man står der og pusser tennene. Uansett, er det verdt det for å oppnå og opprettholde en god munnhygiene. Matrester og bakteriebelegg legger seg som plakk på tennene, og hvis det ikke fjernes, blir det mineralisert og plakken utvikler seg til et hardere belegg, tannstein. Oppstår dette, kreves det en ordentlig tannrens hos tannlege eller tannpleier.

Hvor ofte bør man pusse tennene, og hvorfor?

I følge Norsk Tannpleierforening bør du pusse tennene i minst to minutter. Man skal også pusse tennene minst to ganger om dagen, gjerne tre, en puss etter hvert måltid. Man må i det minste pusse tennene om morgenen etter frokost, og på kvelden etter kveldsmat. Puss gjerne også tungen, da det er massevis av bakterier på tungen. I følge forskning kan god munnhygiene redde deg fra alvorlige sykdommer som hjertesvikt og leddgikt.

Det er viktig å opprettholde god munnhygiene uansett om du er for sen på jobb/skolen, eller om du er trøtt etter en lang dag/fest. Du kommer til å takke deg selv senere.

Hvordan pusser man tennene riktig?

Husk at du har 28-32 tenner, som alle har 5 flater hver. Når tennene pusses, bør du pusse i mellom tennene og tannkjøttet, oppe og nede. Unngår du å pusse tannkjøttet, kan det bli betent. Trykket du har på tannbørsten bør være lett, se for deg at du holder en penn eller blyant. Det samme trykket du ville brukt der, bør du ha på tannbørsten også. Da slipper du at tennene og tannkjøttet slites. Pusser du for hardt, kan det resultere i at tannkjøttet kan trekke seg tilbake, tannemaljen kan pusses vekk og kan gi følsomme tannhalser.

Du bør også bruke en myk børste, da en myk børste er mer skånsom mot tennene.

Når du pusser tennene, kan du gjerne pusse slik:

  • Puss forsiden på tennene i overkjeven og deretter forsiden på tennene i underkjeven.
  • Puss så baksiden av tennene i overkjeven og baksiden av tennene i underkjeven.
  • Puss til slutt kinntennenes tyggeflater.
  • Eventuelt kan man også pusse tungens overflate.

Hvor ofte burde man bytte tannbørste?

Du bør bytte tannbørste når den begynner å vise tegn på slitasje f. eks. når børstehårene begynner å stritte i forskjellige retninger. Ved normal bruk kan du regne med at en tannbørste holder ca. 3 måneder.

Hvis du bruker en gammel tannbørste så vil den ikke rengjøre tennene like effektivt som den var ny, uansett om du har riktig pusseteknikk. Gammel tannbørste kan også ha for mange bakterier. Disse bakteriene kommer fra munnhulen, men også miljøet rundt. Derfor kan det hende at bakterier som ikke vanligvis finnes i munnhulen fester seg til tannbørsten. Spesielt hvis du tar med tannbørsten din når du er ute og reiser. Slike bakterier øker risikoen for sykdommer. Det er dermed ikke bare dårlig bust på tannbørsten som gjør at du bør bytte tannbørste ofte. Du skal også egentlig bytte tannbørste etter en forkjølelse eller influensa også.

Fluor og tanntråd for god tannpuss?

Mange tenker sikkert at det ikke er nødvendig å bruke tanntråd, men det er det. Tanntråd og tannpirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Tanntråd fjerner plakk og matrester som har festet seg mellom tennene, og de stedene hvor tannbørsten ikke kommer til. Ved hjelp av tanntråd får man fjernet matrester først og fremst i tannmellomrommene, men også under tannkjøttranden. Riktig bruk av tanntråd bidrar til viktig tannpuss.

Fluor finnes i en god del tannkremer, og i munnskyll. Fluor er viktig å ikke skylle etter en tannpuss. En typisk feil mange gjør er å skylle munnen etter tannpuss. Det er viktig å ikke gjøre dette, da mister man full effekt av tannpastaen.

Mat som gir bedre og friskere tenner

Finnes det egentlig mat som gir friskere tenner? Det er nok lett å tenke at uansett hva du spiser, blir tennene ødelagt, så da kan man like gjerne spise hva man vil. Dette er feil, det finnes mye mat og snacks som gjør tennene sterkere og så friske som mulig.

Mat og snacks med sukker både frister og smaker godt. Dessverre er de ikke så bra for tennene eller kroppen din. Godteri, kaker, og annen snacks med sukker som spises innimellom måltider bryter ned tennene. Man spiser gjerne flere typer sukker, f.eks. sucrose og fruktose. Men, så har vi det store spørsmålet.

Hvordan angriper sukker tennene dine?

Usynlige bakterier lever i munnen din hele tiden. Noen av disse bakteriene formerer et klissete materiale som kalles plakk, på overflaten av tennene dine. Når du spiser sukker, samler bakteriene i plakken alt sukkeret og gjør det om til syre, som er sterk nok til å bryte ned emaljen på tennene dine. Slik får du hull i tennene. Hvis du unngår å spise for mye sukker, kan ikke bakteriene produsere så mye syre som bryter ned emaljen.

For å ikke skade tennene for mye, uten å måtte kutte ut søtsaker helt, er å nyte sukkerholdig mat sammen med et annet måltid, med måte. Drikk også vann for å rense munnen under måltidet. Så anbefales det å pusse tennene, men ikke rett etter måltidet når du har spist eller drukket syreholdig mat eller drikke, da syre svekker tannemaljen, og gjør tennene mer utsatt for skade under pussing. Man kan også tygge en sukkerfri tyggegummi i ca. 20 minutter for å forebygge plakk.

Hvordan kan jeg spise «smarte» snacks som ikke skader tennene?

Vi vil alle gjerne ha litt snacks innimellom, men før du begynner å spise, spør deg selv hva slags mat eller snacks du spiser. Består det av mye sukker? Hvis det er det, revurder valget ditt. Men, husk at noen typer sukker gjør mer skade enn andre, og det er lov å kose seg en lørdagskveld. Seigt og klissete sukker bruker med tid på å feste seg til tennene dine. Da klissete snacks forblir i munnen din lengre enn mat du fort tygger og svelger, bader de tennene dine i lang tid med sukker.

Tenk også over når og hvor ofte du spiser sukkerholdig snacks. Spiser du sukker ofte i løpet av hele dagen, eller spiser du bare litt dessert etter middag? Skadelig syre formerer seg i munnen hver gang du spiser sukker, og de trenger 20 minutter på å bryte ned til å bli nøytralt før de gjør noe mer skade. Jo oftere du spiser sukker i løpet av en dag, desto mer mater du bakteriene i munnen din. Skal du spise sukker, gjør det helst som dessert etter middag, og puss tennene etterpå.

Hvilken mat gir friskere tenner?

Noen typer mat kan forebygge hull og at tenner brytes ned, holde plakk minimalt og kanskje til og med friskere pust. Mye av denne maten pleier alle å ha i kjøleskapet hjemme, til lunsj, og ute på middag.

Velg mat som inneholder dette:

Kalsium

Meieriprodukter med lite fett eller som er fettfritt som melk, ost, og ren yoghurt er kalsium stabler som ikke legger til usunt mettet fett til dietten din. Spesielt hard ost hjelper til med å nøytralisere syrene funnet i mat som truer tannemaljen. Andre gode kilder av kalsium er grønne bladgrønnskaper som kale, pak choy, og til og med brüsselskål, som gir et sunt tilskudd av vitamin C, også.

Vitamin D

Eggeplommer, sopp, og de fleste typer fisk er fantastiske kilder med vitamin D som man trenger for å trekke til seg kalsium, som bygger og opprettholder sunne og friske tenner.

Vitamin C

Paprika og søtpoteter kan gi deg tilskuddet av vitamin C som er nødvendig for sunt tannkjøtt, som holder tennene dine på plass. Sitrusfrukter som appelsiner inneholder også mye vitamin C, men vær varsom pga. det høye nivået med syre i sitrusfrukter.

En sunn knaskesnack

Den sprø teksturen av knaskefrukt og grønnsaker kan hjelpe til med å skrubbe vekk plakk på tennene. De kan også øke produksjonen av spytt, som hjelper til med å nøytralisere syren i munnen. Epler, pærer, seleri og gulrøtter er gode alternativer. Til tross for positive virkninger, kan til og med et eple eksponere tennene for skadelig syre hvis man spiser det sakte. For å redusere påvirkningen av syre, puss tennene før du spiser og drikk vann eller rens med en gang etterpå.

Mat som ikke er bra for tenner

Etter du har spist, plakk — den klissete overflaten av bakterier som dekker over tennene dine — utløser syrer som bryter ned emaljen på tennene dine. Mat som inneholder mye syre kan få tannemaljen din til å tære bort, så disse typene mat bør spises i moderate mengder for å minimalisere skadene på tennene dine.

Mat som ikke er bra på tennene dine kan være:

Hardt eller klissete godteri

Hvis du suger på hardt godetri (f.eks. kjærlighet på pinne), sitter mye av godteriet igjen i munnen din lenge etterpå, som betyr lengre eksponering til sukker og skadelige syrer. Klissete godteri er også et problem, da godteriet fester seg til tennene.

Karbohydrater

Mat som hvitt brød, pasta og potetgull er prosessert sukker når det brytes ned. Mat partikler fra disse karbohydratene har en tendens til å sitte igjen i gropene i tennene, og lager en god grobunn for syre.

Brus og fruktjuice

Vær spesielt obs på å små drikke fra disse over lang tid, som promoterer med eksponering til sukker og syre.

For mye sitrus

Appelsiner, kiwier, sitroner og grapefrukt er flotte kilder for vitamin C for sunt tannkjøtt, men de har også et høyt nivå med tannemalje brytende syre. Nyt disse med måte, for å minimere påvirkningen deres på tennene.

Hard mat

Skjøre peanutter, harde saltkringler og is kan tilby en tilfredstillende knasing, men de kommer også med faren for å skade tennene dine. Å småspise på hard mat lager ekstra press og friksjon som kan skare av eller knekke tenner.

Mat som misfarger

Kaffe, te og rødvin er beryktet for å misfarge tennene. Selv om misfarging på tenner ikke er skadelige, kan misfargingen bli vanskelig å fjerne hvis det blir overflødig. Å pusse for hardt eller bruke hardhendte produkter til å fjerne misfarging kan skade tennene og tannkjøttet ditt.

Du må ikke gi opp sukkerholdig mat

Å gi opp mat du føler at du må ha kan være vanskelig, men du bør ikke slutte å spise syre- og sukkerholdig mat uansett. All form for mat kan være skadelig hvis du ikke har en god, rutinert oral hygiene. Hvis du ønsker å spise noe sukkerholdig, inkludert frukt, her er det noen punkter på hva du kan gjøre:

  • Nyt det i moderate mengder, med måte
  • Spis det med annen type mat for å nøytralisere syren
  • Drikk vann for å hjelpe til med å rense munnen for bakterier eller andre mat partikler